Dramatiske dager i New York for snart 50 år siden startet Pride
I byer over hele verden er pride-festival og regnbueflagg faste innslag i juni.
Oslo Pride arrangeres i år for 36. året på rad. Minst 250.000 deltagere og tilskuere er ventet til lørdagens parade.
– Det er langt fra 250 oppmøtte på universitetsplassen i 1974, til dagens feiring, sier Geir Hagland, som ledet den første norske interesseorganisasjonen for homofile, DNF-48 (Det norske forbundet av 1948) fra 1979 til 1982.
Et voldsomt opprør i USA noen år tidligere, gjorde at dagene rundt 28. juni fikk en helt spesielt betydning i kampen for homofiles rettigheter.
Startet på mafiadrevet utested
Natt til lørdag 28. juni 1969 stormet politiet Stonewall Inn, en bar i bydelen Greenwich Village i New York. Ansatte ble arrestert, angivelig fordi stedet ikke hadde skjenkebevilling.
Flere av de besøkende ble også arrestert eller kastet ut, blant annet fordi de ikke var kledd anstendig etter loven, ifølge History.com.
Stonewall Inn var et kjent møtested for homofile, lesbiske og transpersoner. Ettersom homofili fortsatt var forbudt, ble slike barer ofte drevet av mafiaen.
– Stonewall Inn hadde hverken rømningsveier eller vann til å vaske glass, og toalettene var stadig oversvømmet. Men det var den eneste homobaren i byen hvor dansing var tolerert av korrupte politimenn. Slik ble Stonewall en institusjon, skriver The New York Post.
Hendelsen 28. juni var langt fra første razzia på utestedene i området. Men denne gangen hadde gjestene fått nok og svarte med å motsette seg arrest, kaste steiner og startet branner. Folk samlet seg og protesterte på gaten Christopher Street i flere dager.
Mange regner opprøret som starten på homobevegelsen. Flere organisasjoner for homofiles rettigheter ble startet, og sammen organiserte de året etter de første pride-paradene.
Ettårsdagen for opptøyene fikk navnet Christopher Street Liberation Day, og etter hvert gjorde organisasjoner for homofile og lesbiske dagen til sin kampdag også utenfor USA.
Stonewall Inn er fortsatt et viktig landemerke, og ble i 2016 erklaert som nasjonalt minnesmerke for LHBT-personers rettigheter, skriver CNN.
Kampdag
Også i Oslo ble hendelsene på Christopher Street starten på en årlig tradisjon. Første markering var 27. juni i 1974, da rundt 250 personer var samlet på universitetsplassen i Oslo.
– Jeg gikk rundt og la løpesedler i postkasser i Bodø hvor jeg bodde da, sier Geir Hagland.
I Oslo ble dagen etter hvert markert med bannere og stands og fest etterpå.
– Jeg husker ikke akkurat om vi hadde flagg, men vi brukte dagen til å markere oss politisk og fikk en god del presseoppslag. Den viktigste kampsaken var at diskriminering mot homofile skulle forbys ved lov, sier Hagland.
I 1982 var Hagland med og arrangerte den første store demonstrasjonen. Feiringen i Oslo fikk etter hvert navnet Homodagene, deretter Skeive dager og til slutt Pride.
– Langt flere er åpne
– Vi møtte nok mer negative reaksjoner og fordommer den gangen. Den største forskjellen fra starten er at i dag er langt flere åpne. Det er alminneliggjort, alle kjenner noen som er homofile, eller har noen i familien, sier Hagland.
Pride-dagen ble raskt et internasjonalt fenomen, selv om flere land fortsatt ikke tillater feiringen.
– Pride har hatt stor betydning over hele verden. Da vi startet med paraden kunne man for eksempel ikke feire pride i Øst-Europa. Jeg var selv til stede på den første paraden i Ljubljana i Slovenia, sier Hagland.
Feiringen vokser stadig i omfang, også i Norge. I 2002 var det ifølge nettstedet Gaysir.no 16 flåter i paraden. I 2017 var det ifølge FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) 104 flåter.
Forbereder pride-jubileum
Selv om pride arrangeres året rundt, er juni mange steder den offisielle pride-måneden. At det neste år er 50 år siden Stonewallopprøret, kommer til å prege feiringen, tror festivalsjef Fredrik Dreyer.
– Veldig mange av oss kjenner vår egen historie. Vi er godt kjent med Stonewall-opprøret og forbereder markeringen av 50-årsjubileet i 2019, sier Dreyer.
Han sier at nettopp det å vise frem den skeive kulturen, som tidligere var usynlig eller tildekket, gjør paraden så viktig.
– Det handler om synliggjøring og å vise seg frem. Pride skal vaere en arena for folk som fortsatt ikke har en hverdag hvor de kan vaere seg selv.