La oss heller snakke sak, Øystein Stene
Øystein Stene mener debatten om #metoo er blitt en debatt om Øystein Stene. Hans fokus på seg selv i Aftenposten forrige uke er ikke veien å gå.
Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), uttalte seg i Aftenposten 20. juni om dosent Øystein Stenes varsel mot seg selv: «Stene oppfattet at det ble stilt spørsmål ved hans muligheter for å vaere laerer fordi han reflekterer over roller og makt som laerer.»
Det er ikke Stenes refleksjoner det stilles spørsmål ved. Det er handlingen. At en mannlig laerer går inn på en hemmelig Facebook-side for kvinner, der nåvaerende og tidligere studenter og kolleger forteller om overgrep og seksuell trakassering på steder Stene selv har arbeidet eller er fast ansatt og tillitsvalgt. Her ligger et etisk dilemma og en potensiell opplevelse av utrygghet eller tillitsbrudd.
KHiO må rydde opp
I samme avisutgave preger Stene hele Kultur-forsiden med overskriften «– Skremmende å bli omtalt med de verst tenkelige adjektiver». Dette leser jeg som personsak, et fokus på enkeltmennesket. Et fokus Stene selv ønsket til livs i sitt Aftenposteninnlegg 18. juni. Han skriver at det er «en avsporing» å gjøre #metoo til en debatt for eller imot ham og at han håper noen «tør å vende tilbake til saken». Jeg ønsker heller ikke at #metoo skal handle om Øystein Stene, men jeg tror ikke forsiden 20. juni er veien å gå. En slik fremstilling forsterker personfokuset. Derfor, la oss nå snakke sak:
Undervisningsinstitusjoner som KHiO må ta en aktiv rolle i bevisstgjøring om maktrelasjoner. Forrige ukes aviser melder om tre ferdigbehandlede varslingssaker på skolen, to av dem endte i avskjedigelse og oppsigelse. Skolen har godt på vei begynt opprydningen. Videre må ledelsen se på opptaks- og ansettelsesrutinene.
Jeg har selv undervist på KHiO. Ved ansettelse ble jeg hverken informert om skolens etiske retningslinjer, varslingsrutiner eller grensesetting.
Her kan skolen gjøre en større forebyggende innsats for å unngå potensielt krevende situasjoner mellom laerer og student eller mellom kolleger.
En oppfordring til menn
Medlemmene av oppropet #stilleforopptak har et ansvar for hverandre. Innad skal alle vaere trygge på at deres mening blir respektert, også de som går motstrøms. Her må vi gå i oss selv. Som skuespiller Ane Dahl Torp spurte i Aftenposten 20. juni: Er takhøyden etter #metoo stor nok? #stilleforopptak er for tiden i en fruktbar samtale om veien videre blant annet med fokus på dette.
For mange kvinner var det viktig å holde døren lukket for menn i starten av #metoo, da de fleste erfaringene rundt trakassering og overgrep var blitt utført av det motsatte kjønn. Men hva nå? Hva med menn som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuell trakassering eller voldtekt? De trenger også et rom, å bli lyttet til, tatt på alvor.
Personlig oppfordrer jeg menn til å starte en egen kampanje. Det er for eksempel blitt fremmet forslag om et #mentoo. #stilleforopptak deler gjerne erfaringer og nyttig informasjon om varslingsmetoder der de involverte beholder sin anonymitet og blir rettslig ivaretatt.
Stenes enkeltsitater
I Stenes essay i Samtiden (2/2018), som også sto på trykk i Aftenposten 12. juni, siteres det fra rapporten Vold og voldtekt i Norge (2014): «Flere menn enn kvinner har vaert utsatt for vold fra partner eller tidligere partner». Dette er urovekkende lesning. Men blar man videre i rapporten, er det andre ting som uroer meg mer: «Derimot ser det ut som at kvinner har vaert utsatt for et større antall voldshendelser enn menn. Over 40 % av de voldsutsatte kvinnene hadde vaert utsatt for mindre alvorlig vold fra partner mer enn fem ganger, mens det samme bare gjaldt litt over 28 % av mennene.»
For 40,9 % av kvinnene som er blitt utsatt for alvorlig vold, er volden utført av partner eller tidligere partner. Tilsvarende tall for menn er 4,3 prosent.
Hele rapporten danner altså et ganske annet bilde enn det Stene tegner opp med enkeltsitatet sitt. Misforstå meg rett, det er viktig å belyse Stenes fokus: Kvinner utfører en større del av den ikke-gjentagende mindre alvorlige volden mot menn. Men både den alvorlige og den gjentagende volden utføres først og fremst av menn.
Det er vår tur
Og kanskje nettopp derfor har det vaert, som Stene selv antyder, noe monologisk og ikke-relasjonelt over #metoo-bevegelsen. Trakasseringen og volden mot kvinner har vaert så omfattende, så alvorlig, så gjentagende, over så lang tid og overalt, at kvinnene ikke ønsket dialog eller relasjon med mannen i startfasen av #metoo.
Det var vår tur til å stå sammen og si at nok er nok, til å ta plass, til å ta tilbake makten. Og om det er å gi «grønt lys til å se på seg selv først og fremst som ofre» og stenge seg selv inne i en «skjør, sårbar, anonymisert og ansiktsløs posisjon», så kan jeg leve med det. For jeg har aldri følt meg sterkere. Og videre skal jeg gjøre mitt for å åpne de rom som har virket lukket i bevegelsen så langt.