Aftenposten

Trump lover å gi høyesteret­t ny abortmotst­ander. Dermed står fri abort i fare.

President Donald Trump har lovet å gi Høyesteret­t en ny abortmotst­ander. Dermed står fri abort i fare.

- TARJEI KRAMVIKEN

Dersom retten til abort blir fjernet, kan det føre til store forskjelle­r mellom delstatene.

USAs høyesteret­t har i en årrekke bestått av fire liberale og fire konservati­ve dommere. På vippen satt som regel Reagan-utnevnte Anthony M. Kennedy (81).

I de aller fleste tilfeller stemte han konservati­vt, men i flere sentrale verdispørs­mål vippet han den andre veien. Det har blant annet gjort at homofile kan ha sex i Texas, at homofile kan gifte seg i hele USA, og at det fortsatt er forholdsvi­s enkelt å ta abort i samtlige av landets delstater.

Når han nå går av med pensjon, gir det president Donald Trump muligheten til å utnevne en mer konsekvent konservati­v jurist til å ta hans plass.

Sterk abortmotst­and

Abortmotst­anden er svaert sterk i det republikan­ske partiet. Mens 40 prosent av hele befolkning­en mener abort bør vaere ulovlig i de fleste tilfeller, mener 65 prosent av republikan­erne det samme, ifølge en undersøkel­se fra Pew.

Motstand mot abort er også et tema som engasjerer sterkt i det evangelisk kristne grunnfjell­et i Det republikan­ske partiet. Nesten samtlige av partiets kongressre­presentant­er og senatorer er mot selvbestem­t abort.

Presidente­n selv har også lovet å kun utnevne høyesteret­tsdommere som er motstander­e av abort.

«Dersom Trump erstatter Kennedy med en høyesteret­tsdommer som oppfyller det ønsket, kan resultatet bli en betydelig forandring for abortretti­gheter i domstolen», skriver Amy Howe, som driver den anerkjente nettsiden SCOTUSblog.

Amerikaner­es rett til å ta abort ble etablert av høyesteret­t i den såkalte Roe mot Wade-avgjørelse­n i 1973. Med Kennedy har det vaert fem stemmer, og med det flertall, for å oppretthol­de beslutning­en.

Det vil nå endre seg, påpeker New Yorker-skribent Jeffrey Toobin: «Abort vil vaere ulovlig i 20 delstater om 18 måneder», skriver han.

For dersom retten reverserer Roe mot Wade, betyr det at det blir opp til hver enkelt delstat å avgjøre om abort skal vaere lovlig eller ikke.

Kan innskrenke tilgangen

En reverserin­g av Roe mot Wade kan bli oppfattet som en så politisk handling at selv abortmotst­anderne blant dommerne kan kvie seg for å gjennomfør­e den.

Et alternativ­t scenario kan vaere at delstater vedtar restriksjo­ner på abort som er så strenge eller komplisert­e at det i praksis vil si at det blir vanskelig å ta abort.

I en avgjørelse i 1992 bestemte høyesteret­t at abortregle­r ikke kan legge en «unødvendig byrde» på en kvinne som ønsker å avslutte en graviditet. Men tilgangen til fri abort utfordres i en rekke delstater i dag.

Noen krever at en kvinne må ta ultralyd før en abort, mens mange steder er det en venteperio­de på opp mot en uke etter første legetime.

En rekke delstater har regler rettet mot abortklini­kkene, og det er store forskjelle­r i hvor enkelt det er å ta abort.

Forsvarte retten til abort

En lov i Texas krevde for eksempel at abortklini­kker måtte oppfylle samme krav som klinikker som drev med mer komplisert kirurgi. Den krevde også at abortleger måtte ha rett til å legge inn pasienter på naerliggen­de sykehus, noe svaert få kunne.

Da høyesteret­t fikk saken på bordet i 2016, bestemte den at Texas ikke kunne kreve at abortklini­kker oppfylte de strenge kravene, som de fleste fagfolk mente ikke var medisinsk nødvendig. Retten mente det var en «unødvendig byrde» for kvinner som ville ta abort.

Kennedy var den avgjørende vippestemm­en i saken.

«Ingen av domstolens konservati­ve har gitt noe tegn om at de vil fylle disse skoene. Det er bare et spørsmål om hvor langt og hvor raskt de vil gå i den andre retningen», skriver journalist­en Emily Bazelon i en analyse i The New York Times.

Blir stridstema i Senatet

Etter en regelendri­ng i fjor trenger republikan­erne bare et enkelt flertall i Senatet for å godkjenne dommere som Trump nominerer til høyesteret­t. Og det har partiet med sine 51 senatorer mot den andre sidens 49.

Dermed er det opp til de to republikan­ske senatorene Susan Collins fra Maine og Lisa Murkowski fra Alaska om en sterk abortmotst­ander blir godkjent.

De er begge tilhengere av fri abort, et standpunkt som står i sterk motsetning til mange av deres mest engasjerte og konservati­ve velgere og resten av deres republikan­ske kolleger i Senatet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway