Ta ansvar – drikk champagne!

Slik får du ekstravagant livsnytelse til å fremstå som selvutslettende.

Norge risikerer å gå tom for rent drikkevann, men det folk friker fullstendig ut av, er at ølkranene kan gå tørre. Det gir nytt liv til 1200-tallets Håvamål:

Inkje so godt som godt dei segjer er øl for manna-aett. Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava.

Vi må ha vann. Vi må ikke ha øl.

Forebyggende bobler

Når vi snakker om CO₂-forbruk, er øl og vann to cider av samme sak. CO₂brukes både til å rense drikkevannet og til å lage bobler i øl.

Nå er det visstnok kommet et skip til Telemark med CO₂-forsyninger, så den akutte faren er over for denne gang. Men det er fortsatt mulig å argumentere forebyggende. Det er et felles ansvar å unngå øl dersom vi også i fremtiden skal vaere velsignet med rent drikkevann.

Du kan selvsagt drikke en hvilken som helst vin uten bobler dersom du vil ha alkohol og setter samfunnets interesser fremfor dine egne. Men det finnes også musserende viner du kan drikke med den reneste samvittighet, selv i tider med begrenset tilgang til CO₂.

I Champagne lager vinprodusentene gjerne hundrevis av ulike baseviner av druene fra de ulike delene av vinmarkene. Noen av dem blandes og tappes på flasker og tilsettes sukker og gjaer før flaskene korkes og lagres en tre års tid. Underveis skjer en ny fermentering, eller gjaeringsprosess, om du vil. Gjaeret spiser sukkeret (og etter hvert seg selv), og CO₂er et av biproduktene.

Fordi flasken er tett, har ikke karbondioksidet noe sted å gjøre av seg og løses opp i vinen. Flaskene lagres med tuten ned slik at gjaerrestene samler seg i flaskehalsen, flaskehalsen fryses ned, og gjaeren fjernes som en propp. Deretter toppes flasken med søt vin – en dosage – og korkes på nytt.

Den ferdige champagneflasken inneholder rundt 100 millioner små, fine bobler – helt uten tilsatt CO₂.

Med andre ord, og dette er det viktige å huske: Champagne er ikke bare godt, det er det udiskutabelt mest ansvarlige valget av boblende drikke når Europas drikkevann trues av CO₂-mangel.

Crémant og cava er også drikkevannsvennlig

Ønsker du å snobbe nedover, kan du selvsagt drikke rimeligere musserende viner fra andre steder også. Crémant produseres med samme metode som champagne mange steder i Frankrike, som Limoux, Burgund, Loire og Alsace. Spansk cava blir også produsert på denne måten. Og sørafrikanske cap classique-viner.

Italiensk prosecco og tysk sekt, derimot, produseres stort sett av bulkvin med tilsatt CO₂ i store trykktanker. Tommelfingerregelen (også) denne sommeren blir derfor å unngå prosecco og øl.

Noen har selvsagt sterke egeninteresser i å avdramatisere situasjonen. Bryggeriforeningens leder, Petter Nome, anbefaler folk å ha is i magen. Som om de ikke har det uansett på varme sommerdager.

Spørsmålet er hva man skal drikke til isen.