Nå demonstrerer folk i Teheran

Kjøpmenn demonstrerer i det kommersielle hjertet av Iran. Det bekymrer landets lederskap.

Mens det iranske landslaget fikk en hel fotballverden til å sette kaffen i halsen ved nesten å slå Portugal ut av VM mandag, foregikk en helt annen kamp på hjemmebane.

Butikkeiere i den store basaren i hovedstaden Teheran stengte butikkene sine og gikk ut i demonstrasjon mot myndighetene.

Uroen fortsatte tirsdag og onsdag.

Demonstrantene kom i kamper med politiet, som svarte med tåregass. Ifølge BBC er dette de største demonstrasjonene i Teheran siden 2012.

Er det annerledes denne gangen?

Demonstrasjoner er ikke noe nytt i Iran. Senest i januar var det massive manifestasjoner i over 75 byer. Mange tusen ble arrestert, og 25 mennesker mistet livet.

Disse demonstrasjonene foregikk i all hovedsak i provinser utenfor Teheran – i byer som er mye mindre enn hovedstaden.

Denne gangen har demonstrasjonene funnet sted i hjertet av Teheran. At butikkeierne i den store basaren er blitt med i demonstrasjonene, vekker oppmerksomhet.

Basaren, som består av nesten ti kilometer med buktende butikkgater, ble midlertidig stengt under demonstrasjonene.

Nyhetsbyrået AP rapporterer at basaren tradisjonelt sett har vaert styrt av konservative handelsmenn som støtter det sittende regimet.

I 1979 stilte de seg bak den islamske revolusjonen. Da ble sjahen styrtet og Ayatollah Khomeini innsatt som øverste leder i det nye prestestyret.

Hvorfor demonstrerer iranerne?

Demonstrantene er misfornøyde med at prisene øker, og at den iranske valutaen – rijalen – er i elendig forfatning.

Like før helgen kostet én dollar 87.000 rijal, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Dette er et fall fra en verdi på 65.000 før USA trakk seg fra Iranavtalen. Valutaen har forvitret over flere måneder før dette, blant annet på grunn av en svak økonomi i landet. Nå har mange iranere begynt å hamstre dollar i frykt for at nye sanksjoner fra USA kan ramme Irans eksport.

Den dårlige valutaen har ført til økende priser på importvarer, og misnøyen har vokst.

Hvorfor demonstrerer de nå?

Demonstrasjonene er en av de første håndfaste konsekvensene av at USAs president Donald Trump besluttet å trekke USA ut av Iranavtalen i mai. Flere store internasjonale selskaper er blitt tilbakeholdne eller har trukket seg fra planlagte avtaler med Iran. Med dette som bakteppe er økonomien og valutaen markant svekket.

Nøyaktig tre måneder etter at Trump trakk USA ut av avtalen, blir noen av de første amerikanske sanksjonene mot Iran gjeninnført 6. august. Resten, blant annet sanksjoner som treffer petroleumsnaeringen, kommer i november.

En økonomi som allerede er i dårlig forfatning, med få eller ingen lyspunkt så langt øyet kan se, har fått mange iranere til å reagere. Dersom valutaen fortsetter å svekke seg, kan inflasjonen øke og levestandarden synke. Det kan bli vanskeligere for iranere å reise utenlands, ifølge Reuters.

Hva gjør myndighetene?

Irans president Hassan Rouhani klandrer USA for demonstrasjonene. Han beskylder Trump for å ville starte en økonomisk krig mot landet.

Denne forklaringen fikk en lunken mottagelse hos parlamentspresidenten Ali Larijani. Han svarte med å kritisere sin egen regjering:

– Regjeringen har ikke gjort nok for å håndtere de økonomiske problemene, sa han ifølge det iranske nyhetsbyrået ISNA.

Onsdag gikk Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei ut og sa at myndighetene måtte «konfrontere dem som truer økonomisk sikkerhet i landet». Hvilken form han ønsker at denne konfrontasjonen skal ta, er uklart, men sjef for justisdepartementet i landet Sadeq Larijani sier at de som «forstyrrer økonomiske aktiviteter» i landet, kan bli dømt til døden.

Demonstrasjonene fortsatte i basaren onsdag. De var mindre enn tidligere denne uken, trolig fordi mange av pådriverne bak demonstrasjonen mandag er arrestert. Mange fortsatte likevel med kamprop mot myndighetene.