Spanias demokratiske forfall
Spania er preget av korrupsjon, svarte penger, politisk, sosial og økonomisk krise. Siden «munnkurvlovene» ble innført, har landets demokratiske forfall kunnet måle seg med Ungarns.
Da den spanske statsministeren, Mariano Rajoy, nylig meddelte sin avgang fra det spanske parlamentet, sa han med stolt stemme: «Det er en aere å gi fra seg dette landet i bedre forfatning enn da jeg overtok ... Jeg har utført politikkens viktigste oppdrag og forbedret innbyggernes liv.» Han ble møtt av kraftig applaus fra partifellene sine.
Statsministeren måtte gå på grunn av en bred mistillitserklaering etter et av de alvorligste korrupsjonstilfellene i landets demokratiske historie. Da dommen falt, ble det slått fast at det høyrekonservative partiet Partido Popular gjennom «institusjonell korrupsjon» har vaert ulovlig finansiert siden 1989, samt at statsministeren selv har tatt imot svarte penger og dermed løyet under ed.
Så hvordan er tilstanden i landet Rajoy gir fra seg?
Politisk og sosial krise
Siden den økonomiske krisen brøt ut i 2009, har Spania vaert i politisk og sosial krise. Landet taper årlig 870 milliarder kroner på grunn av korrupsjon. Nesten hver tredje person under 30 år er arbeidsledig. Ni av ti som er blitt ansatt i løpet av den siste måneden, har måttet undertegne korttidskontrakt. Nesten hver fjerde ansettelse varer i høyst én uke. Halvparten av spanjolene tjener under 1000 euro pr. måned, og hver femte arbeider lever under fattigdomsgrensen.
Siden 2007 er over 700.000 familier blitt kastet ut av sine hjem. En million arbeidsdyktige spanjoler har emigrert. På nett sirkulerer bilder med teksten: «De sa jeg ville komme langt hvis jeg jobbet hardt på skolen, og her er jeg nå – 2300 km hjemmefra.»
Sykehusene er privatisert, arbeidsretten innskrenket, studieavgiftene økt, lønningene redusert, bankene reddet, teatrene privatisert, og på en del skoler er mange samfunnsfagtimer byttet ut med katolske studier.
«Munnkurvlovene»
I 2012 lanserte Partido Popular prosjektet «Varemerket Spania» for å forbedre bildet av landet både nasjonalt og internasjonalt. Spania skulle reddes fra den økonomiske krisen gjennom aggressiv markedsføring. «Varemerket Spania» krever glade turister som soler seg, bader og ingenting vet.
Noen år senere ble det lansert en lovpakke som på folkemunne blir kalt «munnkurvlovene», og som i praksis innskrenker ytrings- og tankefriheten samt demonstrasjonsretten.
Det er nå ulovlig ikke å vise respekt overfor eller adlyde en politimann, ikke ha med seg gyldig identifikasjon eller delta i uautoriserte sammenkomster på offentlig sted. Å samles foran nasjonalforsamlingen eller et annet statlig bygg uten forhåndsgodkjenning, regnes som en «grov forbrytelse». Det samme gjelder spredning av fotografier eller videoopptak av politiet som ikke er godkjent, eller om man hindrer politiet i sitt arbeid på en eller annen måte – for eksempel ved ikke å samarbeide med politiet ved en utkastelse.
Politiet kan gi svaert høye bøter
Grove forbrytelser straffes med bøter som for halve Spanias befolkning tilsvarer mellom én og 30 månedslønner. Den som demonstrerer uten tillatelse utenfor for eksempel et kjernekraftverk, kan bli bøtelagt med opptil 600.000 euro.
Bøtene tildeles av politiet uten rettsprosess. Hver enkelt politimanns vurdering avgjør utfallet. Videre slår artikkel 559 i straffeloven fast at den som oppfordrer til uautoriserte demonstrasjoner via sosiale medier, kan straffes med opptil ett års fengsel. Den samme endringen i straffeloven innebaerer nå også fengselsstraff for den som hjelper flyktninger i nød.
Siden «munnkurvlovene» ble innført, har Spanias demokratiske forfall kunnet måle seg med Ungarns. Jeg nevner bare noen av mange eksempler: Under et karneval i Madrid dukker plutselig politiet og instansen «Brigaden for borgersikkerhet og informasjon» opp og arresterer to samfunnskritiske dukketeaterskuespillere. De blir tatt med til et høyrisikofengsel, plassert på isolat og anklaget for terrorisme på grunn av teaterforestillingen sin.
Journalister demonstrerer i svart
Venstrepolitikeren Rita Maestre forsvarer retten til fri abort under en politisk demonstrasjon – og blir dømt for å «krenke kirken». Studenten Cassandra Vera tvitrer satirisk om diktatoren Francisco Francos tronarving og dømmes av spesialdomstolen Audiencia Nacional til ett års fengsel og syv måneders yrkesforbud. Rapperne Pablo Hasél og Valtonyc blir tiltalt for å «hylle terrorisme» og dømmes til henholdsvis to og tre og et halvt års fengsel fordi de i sangtekstene sine har kritisert kongen og politikerne og tvitret om at politiet skyter migranter. Valtonyc rømte
At EU hele tiden har vaert ubetinget lojale mot den spanske høyreregjeringen, sier mye om hvor dyp den demokratiske krisen i Europa er og hvilke utfordringer vi står overfor.
fra landet og lever nå i politisk eksil.
Hver fredag kler journalistene i den statlige TV-kanalen RTVE seg i svart som en protest mot at de ikke får rapportere fritt om sensitive politiske spørsmål. I forbindelse med den første folkeavstemningen i Catalonia krevde RTVE at deres ansatte sverget troskap til det spanske flagget. Forsvarsdepartementet organiserte seremonien, som ble holdt ved et militaert hovedkvarter. I etterkant av den katalanske folkeavstemningen i fjor sitter katalanske folkevalgte politikere og aktivister fengslet i påvente av rettergang. De står tiltalt for «oppvigleri og opprør».
Fortsatt hylles Franco
«Munnkurvlovene» vekker gamle skygger til liv. For et par år siden besøkte jeg Francisco Francos grav, «De falnes dal», sammen med en venn på årsdagen for diktatorens død. Etter minnegudstjenesten i kirken ble tusenvis av armer strukket i vaeret i en fascisthilsen, «Heil Franco», og fascistsangen «Ansiktet mot solen» gjallet mot det gullskimrende kirkehvelvet.
Franco bygde monumentet som gravplass for seg selv og fascistlederen Primo de Rivera. Øverst på monumentet ruver det som sies å vaere verdens høyeste steinkors – det synes på 40 kilometers avstand og er 150 meter høyt. I det enorme mausoleet ligger ikke bare diktatoren og fascistlederen, men også 34.000 tvangsbegravde sivile fra borgerkrigen. Den største innvendingen mot å gi oppreisning etter forbrytelsene og åpne massegravene, er at knoklene fra de tvangsbegravde allerede er blandet sammen, siden ingen hadde egen kiste.
Fremdeles står det skulpturer av Franco igjen i spanske byer, og gater og torg baerer navnet til diktatoren og hans generaler.
I 2013, to år etter at Partido Popular vant valget, ble det slutt på bevilgningene til det «Historiske minnet» – som skulle brukes til oppreisning for ofrene fra Francos tid. 18. juli samme år – den datoen da borgerkrigen brøt ut – bevilget partiet i stedet 2,2 millioner i støtte til restaurering av Francos grav.
Fortellingen om Spania er like mye en fortelling om Europa. At EU hele tiden har vaert ubetinget lojale mot den spanske høyreregjeringen, sier mye om hvor dyp den demokratiske krisen i Europa er og hvilke utfordringer vi står overfor.
Astrid Menasanch Tobieson (28) er en spansk-svensk dramatiker og regissør som er utdannet ved teaterhøyskolen Estudio Corazza i Madrid. Hennes stykke Nattpassasje utspiller seg på et tog som går gjennom Europa, og handler om redsel og mistenksomhet. Nattpassasje er tatt ut til den prestisjefylte Fringe Festival i både Amsterdam og New York.
Oversatt av Inger Sverreson Holmes