Torleif Kippersund

Som tolker av Hans E. Kincks diktning har Torleif Kippersund utført unike bragder. Han ble født i Ytre Arna i 1942. Sankthansaften 2018 la han inn årene for godt, 75 år gammel. 20 år gammel kom han og kjaeresten Anne-Gry Folkestad til Ingeborg Refling Hagens Fredheim. Kippersund ble en kraft i utviklingen av Suttungteatret, som har gjort en pionérinnsats for delvis tidligere uspilt norsk dramatikk.

Han utvirket at teatervirksomheten på Fredheim på 1960-tallet ble flyttet til Tangen samfunnshus. Kapasiteten var enorm. Lenge arbeidet han parallelt som laerer og med teater. Han videreutdannet seg som skuespiller, blant annet ved Det Norske Teatret. Da han og Anne-Gry satte bo på Tangen, grodde Ungdomsteatret frem rundt barneflokken på fem. Teatervirksomheten vokste, og i dag er alle barna sysselsatt ved Hamar teater, der også faren deltok til det siste.

Men Kippersunds stør- ste meritter fant sted i Suttungteatret. Han hadde regien og hovedrollen i Kincks skuespill Driftekaren, spilt uforkortet første gang i 1968. Kinck-forskeren professor Edvard Beyer skrev i Dagbladet: «Alfred Maurstad ga oss Driftekaren, Kippersund gir oss Vrål».

Han roste Kippersund for å ha løftet frem lyrikeren i Vrål. Kippersund har også gitt overbevisende liv til hovedrollene i kjempedramaene Den sidste Gjest og Agilulf den vise. Dertil regisserte og deltok han på scenen i Lisabettas brødre og Bryllupet i Genua. Hovedstadspressen skrev om forestillingene. Etter fremføringen av Den siste gjest ble Suttungteatret kalt «Norges dristigste teater».

Kippersund samarbeidet naert med Kinck-huset i Strandebarm, og i en årrekke fremførte han Kincknoveller. Ett resultat ble fire CD-er med hele Flaggermusvinger. Til hans bragder hører også urfremføringen av Henrik Wergelands sørgespill Barnemordersken, der han spilte den mannlige hovedrollen. Jeg spurte ham en gang om Wergelands lyrikk og fikk til svar: «Den er som en barokk altertavle».

Torleif Kippersund har kanskje aldri fått den heder han fortjente. Men på scenen var han en kjempe.

Siste ord må bli Kincks, fra en sankthansfest i Bryllupet i Genua:

Kysten kjølner, dagen dør; og havet åpner bredt sin favn,

og sender siste solgangsbølge stilt i havn.