Det ville vaere ytterst pinlig om klimaet blir verre fordi Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad

Hverken Nijmegen eller Essen synes å ha fått enorme gjennombrudd som sommerferiemål. Det går nok bra her til lands også.

Forviller man seg inn på Europakommisjonens nettside om ordningen «Europeisk miljøhovedstad», er det knapt grenser for hvilke positive følger en slik utmerkelse får.

Helt først på listen kommer økt turisme.

Europakommisjonen skryter av at den spanske byen Vitoria-Gasteiz fikk 12 prosent flere turister etter sitt år som miljøhovedstad.

All den tid turisme generelt er en klimabelastning, må man kunne kalle dette et paradoks. Og også Oslo kommune erkjenner miljøproblemene potensielt økt turisme vil føre til, fortalte prosjektlederen til hervaerende avis tirsdag.

Det ville jo vaere ytterst pinlig om klimaet blir verre fordi Oslo er valgt som Europas miljøhovedstad 2019.

Men mye taler for at hun kan ta det med ro på dette punktet. Personlig har jeg ikke hørt om noen som har planer om å legge ferien til hverken Essen eller Nijmegen, de siste to års miljøhovedsteder.

Og når det gjelder Vitoria-Gasteiz angivelige turistboom, bør man kanskje notere seg at turismen i Spania generelt har økt med over 40 prosent siden 2012.

Mangt om Nijmegen

Som neste punkt på effektlisten lover Europakommisjonen «positiv internasjonal medieoppmerksomhet verdt millioner av euro».

En slik oppmerksomhet ville vel også finne vei til norske medier? Mon det. Den regjerende miljøhovedstaden, Nijmegen, er så langt i år nevnt 12 ganger i norske aviser. Ti av dem handler om idrett, én om en Nijmegen-produsert datamaskin fra 60-tallet og den siste om fredsavtalen Ludvig XIV undertegnet der i 1675.

Selv om vi bare er halvveis i året, får man en fornemmelse av at EU-kommisjonen overdriver også PR-effektene av å bli europeisk miljøhovedstad en smule.

Effekt på samtlige innbyggere

Generelt bør antagelser om økt turisme og profilering alltid tas med store klyper salt. Men Europakommisjon lover mer. Om Vitoria-Gasteiz, igjen, heter det: «Samtlige innbyggere utviklet en umiddelbar følelse av tilhørighet og stolthet.»

Jeg kan komme på opptil flere innbyggere i Oslo som neppe kommer til å kjenne på slike følelser når miljøhovedstadsåret 2019 ringes inn. For eksempel de fire i Fremskrittspartiets bystyregruppe, som har stemt for å kutte hele bevilgningen.

For så langt har oppmerksomheten her i byen dreid seg mer om pengebruken enn den har gitt Oslo-borgere svulmende stolthetsfølelse.

Lite målbare effekter

Det er det gode grunner til. For Oslo blir ikke mer miljøvennlig av å feire tildelingen i seg selv, og at markeringen vil gi «momentum», «engasjement» og andre lite målbare effekter, beror til slutt på hvor stas folk flest kommer til å synes det er å leve i en miljøhovedstad.

Man kan da si at jo mer penger man bruker, desto mer sannsynlig er det å oppnå slike mål. Men det finnes nok mer effektive måter å redusere utslipp på enn arrangementer som skal «inspirere til økt innsats» i håp om dette skal «føre til direkte klimaresultater». For eksempel å intensivere utfasingen av de rundt 7000 oljefyringsanleggene i Oslo.

Opposisjonen vil bruke betydelig mindre penger enn byrådets 118 millioner. Men det må bemerkes at de borgerlige har liten grunn til å gjøre seg høye og mørke når det gjelder pengebruk på arrangementer med tvilsom profileringseffekt: De svidde av høyere beløp på en heldigvis mislykket OL-søknad.

Generelt er politikere flest altfor glade i å bruke penger på festivitas og jubalong under dekke av at det gir god reklame eller mer inspirerte innbyggere.

Nyttig kunnskapsutveksling

For dem som er direkte involvert, er det selvsagt en anerkjennelse å gå til topps i kåringen. Og la det vaere sagt: Det foregår mye kunnskapsutveksling om miljøvennlige løsninger gjennom søknadsprosessen, konferansene og nettverket som dannes gjennom miljøhovedstadsordningen. Dette kan åpenbart vaere nyttig for byene som har valgt å delta. Men det forsvarer ikke å bruke skattekroner på å forsøke å skape folkefest.

En viss markering må man vel ha, for man blir ikke mer miljøhovedstad enn man gjør det til selv. Men forsøk på å overselge viktigheten og den internasjonale oppmerksomheten, slik Europakommisjonen nokså åpenbart må sies å gjøre, kan virke mot sin hensikt.

Det samme gjelder om budsjettene blir for overdådige. Man skal ikke vaere veldig konspiratorisk anlagt for å anta at også byrådets ønske om å bli gjenvalgt, har påvirket bevilgningene.

Utmerkelsen passer som hånd i hanske i deres fortelling om hvordan Oslo blir grønnere og bedre under deres styre, så mye at det vekker oppsikt i utlandet.

Og tross alt er et av kommunens hovedmål med året «å øke oppslutningen om en fortsatt ambisiøs miljø- og klimapolitikk». Det ligger jo i sakens natur at byrådet mener det kan sikres ved at byrådet får fortsette.

Politikere flest er altfor glade i å bruke penger på festivitas og jubalong under dekke av at det gir god reklame eller mer inspirerte innbyggere