– Var redd ingen ville bo med meg
Langrennsløper Stian Grastveit sto frem som homofil.
– Jeg var veldig redd for at ingen ville bo på rom med meg. Vi har jo fryktelig mange netter i dobbeltseng i løpet av en vinter. «Tenk hvis det blir rart og folk begynner å unngå meg». Sånne tanker hadde jeg mange av.
Heming-løper Stian Grastveit (22) har trukket opp i skyggen på tribuneanlegget i Holmenkollen.
I april fortalte den hardtsatsende langrennsløperen venner og familie en hemmelighet han har levd med i ti år. Lenge var han sikker på at den kom til å vaere bare hans for resten av livet. På treninger var han redd for å si eller gjøre noe som fikk folk til å tro at han var homo.
– Det har gått mye krefter til å skjule det og ikke vise hvem jeg er, sier 22-åringen.
En av de først som fikk vite det, var Astrid Uhrenholdt Jacobsen.
– Du trodde sikkert at du slapp en kjempebombe, smiler den ferske OL-mesteren til sin åtte år yngre lagkompis.
Denne varme senjunidagen har Hemingduoen hatt en tøff intervalløkt i løypene hvor noen av de mest minneverdige øyeblikkene i den stolte, norske langrennshistorien er skrevet.
Helt siden Grastveit begynte å gå på ski, har han drømt om å bli en av verdens beste. Han har jobbet steinhardt, men i vinter vokste en erkjennelse frem:
– Jeg tenkte at hvis jeg ikke har det greit med meg selv, da vil jeg heller ikke bli noen god skiløper. Den tanken var kanskje den største pådriveren for å fortelle at jeg er homofil.
Frykten for å bli avvist
En UNI-rapport fra 2013 viser at bare 8,3 prosent av homofile menn i Norge er medlem i et idrettslag. 24,8 prosent av alle heterofile menn er det samme.
Grastveit tror at det ville vaert lettere å stå frem hvis han ikke var aktiv i idretten.
For selv om langrenn ikke har den samme garderobekulturen som for eksempel fotball, er det mye reising, løperne bor tett på hverandre og dusjer i samme dusj. Frykten for å bli avvist var stor.
Jacobsen skjønner godt at det var vanskelig for Grastveit å vaere åpen.
– Det er en type annerledeshet det har vaert mindre av i vårt miljø. Å føle seg annerledes er vanskelig nok i seg selv, så har det sikkert vaert ekstra krevende siden det ikke er noen som har gått opp den veien før Stian, sier hun.
Grastveit vet om andre menn i skimiljøet som er åpne homofile, men de to kjenner ikke til andre som har stått frem offentlig som han gjør nå.
Han er en av mange hundre norske løpere som kjemper om å slå seg opp i norgestoppen. På NM-sprinten i vinter ble han nummer 40, tre plasser bedre enn han klarte på 15-kilometeren under sesongåpningen på Beitostølen.
Håper å vaere et forbilde
Før tenkte Grastveit ofte på det stereotype bildet av en homofil mann når han hørte ordet homo. Selv om han har stor respekt for «de som går i parader og kler seg i regnbueflagg», har han ikke klart å relatere seg til dem.
Noe av det han fryktet mest var å bli sett på som mindre mann, at han naermest bikket mer mot å vaere jente. Han tror det er en ekstra utfordring innen idretten, som gjerne har vaert preget av det som tradisjonelt har vaert sett på som maskuline verdier.
Grastveit savnet et forbilde som viste at en homofil idrettsutøver er en helt vanlig idrettsutøver, og at homofile kommer i like mange varianter som heterofile.
Han tror det ville vaert lettere å stå frem tidligere hvis noen andre hadde tråkket opp sporet.
– Det er en av grunnene til at jeg ønsker å fortelle om det. Selv om jeg ikke er verdensmester, så håper jeg at unge kan se at en løper som er på vei opp og frem kan vaere åpen om det, sier løperen som de to siste årene har reist rundt og fortalt om viktigheten av å vaere åpen og aerlig om psykisk helse i idretten.
– Jeg sa til Astrid at det er litt ironisk at jeg ikke har vaert helt åpen selv, men hun sa at jeg kanskje har trengt foredragene for å vaere åpen med meg selv, sier Grastveit.
Nå skal han også snakke om homofili i idretten fremover.
Tynget mer og mer
Jacobsen mener det er viktig å jobbe for at idrettsmiljøet blir like mangfoldig og variert som resten av samfunnet når det gjelder personligheter og levesett. Det skal vaere en arena hvor alle synes det er greit å vaere med.
Hun tror ikke Grastveit ville nådd potensialet sitt som langrennsløper hvis han ikke var aerlig overfor seg selv og andre. Den seksuelle orienteringen er noe han har tenkt på hver eneste dag.
– Det ble jo slitsomt til slutt. Jeg trodde det ville bli lettere jo lenger ut i livet jeg kom, men det tynget bare mer og mer. Det ville vaert fryktelig kjipt hvis en sånn ting skulle gjøre at jeg ikke klarte å ta det siste steget som skiløper.
Jeg var veldig redd for at ingen ville bo på rom med meg. Vi har jo fryktelig mange netter i dobbeltseng i løpet av en vinter.
Langrennsløper Stian Grastveit
Etter noen av de beste skirennene, har 22-åringen tenkt: «ja, det er flott det, men du er fremdeles homofil». Da ville han gjerne byttet alt av gode skolekarakterer og idrettssuksess mot det å vaere heterofil.
– Sånn skal det ikke vaere. Jeg håper ingen skal ha det sånn i fremtiden, sier Grastveit.
Da han delte nyheten på Facebook i mai, gikk det bare fem-seks minutter før han fikk en melding fra en annen homofil i skimiljøet som takket for at han hadde stått frem.
– Da ble jeg fryktelig rørt og skjønte hvor mye det betydde for meg.
Et raust klubbmiljø
Grastveit forsto raskt at frykten han hadde hatt var ubegrunnet. Familien og vennene i langrennsmiljøet sto med åpne armer. En tidlig Jacobsen-respons var «ok, er ikke det fint da?». Hun tror kameraten undervurderte de rundt seg litt, noe som det nok er veldig lett å gjøre.
De to har hatt et par lange løpeturer i marka den siste tiden, hvor Grastveit har fått lufte noen tanker.
– Det har vaert veldig viktig å ha noen å sparre med. Når du har gått så mange år med det alene, er det godt å ventilere litt, sier han.
Den første tilbakemeldingen fra en av lederne i Heming var at de kom til å stå 100 prosent bak ham uansett hvilke prosjekter han nå måtte sette i gang.
– Det var en av kommentarene som har betydd mest for meg, sier han.
Heming-leder Erlend Stokke sier klubben jobber mye med kultur og miljø. Alle trenere må gjennom kurset «Hemings lille grønne», hvor det er fokus på hvordan man skal oppføre seg mot hverandre.
– Det er hyggelig at Stian står frem og at vi kan få et enda tydeligere fokus på homofili i idretten. Den skal vaere en åpen plass for alle, men det har den absolutt ikke alltid vaert, sier Stokke.
Han mener det er tøft og riktig gjort av løperen.
– Vi er veldig stolte av at han har gjort det.
Tror på en ny opplevelse
Nå merker Grastveit at han er mer seg selv. Saerlig på trening, hvor han slipper å vaere redd for å si noe som skal avsløre hvem han er. Han gleder seg veldig til en ny sesong.
– Jeg tror det blir helt konge. Jeg har sjeldent gledet meg mer til å gå på ski og vaere meg selv. Jeg tror det blir en ny opplevelse, forhåpentligvis har jeg litt ekstra krefter å bruke på skirenn.
Å føle seg annerledes er vanskelig nok i seg selv, så har det sikkert vaert ekstra krevende siden det ikke er noen som har gått opp den veien før Stian Astrid Uhrenholdt Jacobsen om lagkameraten