Homoglede i byen
– Det er sikkerhetsbelter, forsikrer Sol Gangsaas, virksomhetsleder ved Kampen Omsorg+ mens to seniorer klatrer opp i «forsetet» på elsykkelen med regnbueflagg og blomster rundt halsen.
På omsorgshjemmet vaier regnbueflagget i flaggstangen. Emil Flaten Gansmoe (82) og Birthe Andersson (87) skal delta i Pride-paraden for første gang. Begge deltar på Regnbuetreffet til skeive seniorer annenhver torsdag. Der fikk de tilbud om å sykles i årets parade.
– Det er fryktelig moro å få vaere med i år. Jeg har sett på paraden mange ganger, og hatt lyst til å vaere med. Men jeg har hatt litt problemer med å gå, sier Gansmoe.
Takket vaere utlånte sykler fra Kirkens Bymisjon og Oslo kommune kan også de som synes den enorme paraden blir litt i lengste laget, delta i år.
– Over all forventning
For 36. året på rad arrangeres Pride i Oslo. 138 flåter dekket i glitter og regnbuer kjørte fra Grønnland til Pride park i Spikersuppa. Arrangørene regner med at det var noen tusen flere som deltok i paraden i år, tilsammen i overkant av 40.000 mennesker.
I år som i fjor hadde minst 200.000 tilskuere møtt opp langs løypa for å se på det fargerike toget.
– Det har gått over all forventning, vaert en helt fantastisk dag og en veldig fin start på avslutningen av Oslo Pride, sier kommunikasjonssjef for Pride, Thomas André Syvertsen.
Ble truet i Ukraina
– Alle er så vennlige! Jeg har sett politi, sykepleiere og folk fra kirken. Det er veldig gøy, sier Vitalina Koval fra Ukraina.
Sammen med Natalia Lobach har hun kommet til Oslo for å feire Pride i trygge omgivelser. Begge er menneskerettighetsaktivister og lesbiske.
Koval forteller at hun måtte flytte fra hjemstedet Uzhgorod til Kiev etter trusler fra nynazister og høyreradikale grupper. I årets 8. mars-tog ble hun dekket av rødmaling.
– Et år sa de at Pride-paraden i Kiev ville ende i blodbad, sier Koval.
Den ukrainske hovedstaden fikk sin første Pride-parade i 2013. I fjor deltok 5000 personer i paraden, men den måtte også beskyttes av 5000 politifolk.
– Der er første gang jeg deltar i en parade i utlandet. Det er enda større enn jeg hadde ventet. Jeg håper vi kan ha det sånn i landet mitt om noen år. Jeg er optimist, sier Lobach.
– Dette er jo 2018
Hele veien langs paraderuten har folk møtt opp for å vise sin støtte og vinke til bekjente. Majken og Lars Hundhammer Brattland har reist fra Møre til Oslo for å se på paraden.
– Vi var i byen litt tilfeldig i fjor og så paraden for første gang. Det var så gøy i fjor at vi måtte tilbake, sier Lars Hundhammer Brattland.
Paret er begge lastebilsjåfører og kjenner flere som kommer kjørende oppover Grensen.
– Det er ikke akkurat det mest åpne miljøet. Men vi kjenner flere lastebilsjåfører som er åpent homofile, og de blir akseptert. Det er tøft at folk tør å stå frem, men dette er jo 2018, ikke attenhundretallet, sier Majken Hundhammer Brattland.
– Oslos svar på karnevalet i Rio
Hele den lange paraden brukte omtrent tre timer gjennom byen. Da de første ankom Spikersuppa, var det fortsatt en time igjen før de siste forlot Grønland.
Ti dagers festival naermer seg slutten, men først er det fest.
– Nå skal vi innom Pride Park før vi må hjem og sove en time. I kveld skal vi ut på byen og feire oss selv, sier Bendik Johann Kroken. Sammen med Herman Brede Enkerud og Caroline Ugelstad Elnaes satt han oppe til klokken halv tre om natten for å bli ferdige med kostymene til paraden.
I parken møter vi også kollegene Svein Frode Pettersbakken og Dalwinder Singh. Singh går i paraden for første gang, mens Pettersbakken har vaert med siden tidlig på 1980-tallet.
Som første åpne homofile i bygda Eina, hadde Pettersbakken ikke sett for seg at Pride en dag skulle bli en folkefest av denne størrelsen.
– Den gangen var vi bare noen hundre stykker. Flere buet mot oss da vi gikk forbi, og jeg hadde mange venner som ikke turte å gå i toget. Nå er det jo Oslos svar på karnevalet i Rio!, sier Pettersbakken.
Vil ha flere sykler
Også de som har tilbrakt paraden på sykkelsetet, er godt fornøyd med dagen.
– Det var jo rene triumftoget! Jeg blir helt rørt, sier Birthe Andersson.
Emil Flaten Gansmoe husker godt hvordan det var å vaere homofil da det fortsatt
var ulovlig. Selv sto han frem for mer enn 40 år siden.
– Det har vaert en kolossal utvikling de siste årene. Noen sitter fortsatt igjen med gamle holdninger om at vi er farlige eller naermest smittsomme. Men når man tenker på hvor mange steder det fortsatt er dødsstraff, så er vi utrolig privilegerte her i Skandinavia, sier Gansmoe.
Sol Gangsaas håper seniorsyklene blir et fast innslag i paraden.
– Selvfølgelig! Vi fikk veldig mye oppmerksomhet langs veien. De som bor hos oss, er jo blant dem som sto på barrikadene for at man skal kunne feire som vi gjør i dag. Det betyr veldig mye for meg at vi er med, sier Sol Gangsaas.