Sverigedemokraterna: Utskjelt, utestengt og undervurdert
Anders Warell (61) var verge for mindreårige asylsøkere. Nå driver han valgkamp for Sverigedemokraterna.
Anders Warell (61) var verge for mindreårige asylsøkere. Nå driver han valgkamp for Sverigedemokraterna. Partiet vokser kraftig..
Grusveien inn til det rødmalte huset utenfor Nässjö i Småland svinger gjennom et landskap som kunne vaert hentet fra Emil i Lønneberget.
Det er skog, beitende kyr og langt mellom husene. Ett av dem leier Anders Warell (61) og kona.
– Det jeg oppdaget, var at politikerne ikke beskriver virkeligheten slik den er, og de forteller ikke hvem som betaler, sier Warell.
Nå kjører han ut valgkampbrosjyrer til partifellene og sikter mot en plass i kommunestyret i valget til høsten.
Store i Småland
En meningsmåling utført av det svenske statistikkbyrået (SCB) i mai viste at Sverigedemokraterna står aller sterkest i Småland og er nest største parti. Både her og i Skåne oppgir drøye 22 prosent at de ville stemme på partiet.
– Jeg tror årsaken er at det er kommet så mange flyktninger hit. Man er innhentet av virkeligheten, og man merker de økonomiske konsekvensene, sier Warell.
Verge for asylsøkere
Den 61-årige pensjonisten er utdannet økonom og har jobbet i bank i en årrekke.
– Jeg begynte å jobbe som verge for enslige mindreårige asylsøkere. Det var da jeg forsto hvor utrolig ressurskrevende innvandringen er. Jeg trodde jeg var verge for asylsøkere, men mange av dem var økonomiske migranter, sier Warell.
– Det siste året hadde jeg fire enslige mindreårige asylsøkere. Men jeg er ganske sikker på at tre av dem var over atten år, fortsetter han.
Warell forteller at han var med på asylmottak, hadde kontakt med skole og lege. 61-åringen mener systemet ble fullstendig overbelastet. Han ble opprørt over at personer som ikke kunne identifisere seg, fikk opphold.
Den typiske sverigedemokraten
Den typiske sverigedemokraten bor, ifølge en analyse fra Göteborgs universitet i 2016, landlig til eller på et mindre tettsted og har lav tiltro til politikere og medier. Oftest er velgeren en mann og har gjerne videregående skole som høyeste utdanning, ifølge statistikkbyrået.
Foran Riksdagsvalget 9. september har partiet gjort det godt på meningsmålingene og vaert større enn Socialdemokraterna på noen målinger. Hverken den blå eller den rødgrønne blokken ser ut til å få flertall alene, og ingen av dem vil samarbeide med Sverigedemokraterna.
I Växjö sør for Nässjö ble det bråk da det ble tillatt med bønnerop. I Malmö har det vaert flere drepte i gjengoppgjør. Innvandring og integrering har preget valgkampen. Da er Sverigedemokraterna
på hjemmebane.
Fra fraflytting til vekst
Før slet Nässjö kommune med fraflytting og måtte rive boligblokker. Etter flyktningkrisen bor det folk i alle leilighetene. 45 prosent av barna i barnehagene på tettstedet har annet morsmål enn svensk.
Sverigedemokraterna fikk 19 prosent oppslutning i Nässjö i Riksdagsvalget i 2014.
– Alle beslutninger rundt migrasjonspolitikk er totalt uten konsekvensanalyse, sier Warell og drar frem brosjyren «Nytt Nässjö» utgitt av kommunen.
– Her står det ingenting om alle minstepensjonistene vi har, eller om det sviktende skattegrunnlaget, sier 61-åringen.
Interkulturell utvikling
Inne i rådhuset i byen blar ordfører Anne-Carin Magnusson opp den samme brosjyren. Sosialdemokraten har en annen tilnaerming. Ja, den lille kommunen har tatt imot mange flere migranter enn langt rikere kommuner og sliter med økonomien.
– Vi i de etablerte partiene synes det er bedre å vaere i en kommune som vokser enn en som minsker. Det betyr saerlige utfordringer. Men vi har aldri villet sutre, sier Magnusson.
Sverigedemokraterna er opptatt av det de oppfatter som trusler mot svensk kultur og av assimilering. Magnusson hilser derimot de nyankomne velkommen og sier at de har jobbet for å vise staten hva de trenger for å lykkes med «interkulturell utvikling».
– Vi snakker ikke lenger om integrasjon, men om interkulturell utvikling. Vi har også noe å laere av våre nye innbyggere, sier ordføreren.
Mange av de gamle trelastarbeidsplassene i Nässjö er borte. Arbeidsledigheten er over 8 prosent. Blant utenlandsfødte er den 31 prosent. Det er for høyt, men lavere enn bare for et par år siden, understreker ordføreren.
Føler de er blitt stuerene
Det lille skiltet med «SD Jönköping» på døren er vanskelig å få øye på. Men de som sitter på innsiden av Sverigedemokraternas partikontor i Jönköping, sier at det er blitt mye lettere å si hva de stemmer på. Stuerent, «rumsrent», er et ord som går igjen.
– Vår styrke er at vi ikke må forandre oss, sier lokallagsleder JanOve Lipponen og sikter til at de andre partiene har strammet inn innvandringspolitikken.
Han har Trump-merke på Harley-Davidson-motorsykkelen sin. De har sans for Trump og har også forståelse for at han har skilt barn og foreldre som har tatt seg over grensen fra Mexico, selv om de mener australsk innvandringspolitikk er å foretrekke.
– Det er voksenmobbing de har holdt på med i Riksdagen når de ikke har villet samarbeide med oss. Men de andre partiene har begynt å få panikk og vil kopiere vår politikk, sier Johan Edvardson (49) som driver at markedsføringsfirma.
Pierre Ingesson (25) prøver å få flere unge til partiet.
– Det viktigste er å vise at vi er normale mennesker og ikke gale nazister, sier Ingesson (25), som har tatt avstand fra at han som tenåring hadde kontakt med høyreekstreme lederskikkelser.
Skiftet parti
Rett før valget i 2014 ba davaerende statsminister Fredrik Reinfeldt svenskene om å «öppna era hjärtan». Da bikket det over for Moderat-politiker Cristina Gustavson. Hun meldte seg ut. En måned senere var hun sverigedemokrat.
Nå irriterer hun og de andre rundt bordet seg over debattklimaet i Sverige. – Man blir stemplet som rasist bare man har høyballer i blått og gult, sier hun.
– Dere mener at innvandringen koster for mye. Har dere selv merket noe til det?
– Det er veldig vanskelig å få time hos tannlegen, sier en.
– Jeg har en fot som skal stiftes. Jeg venter fortsatt på time.
– Det er stor mangel på boliger. – Eldre som har bygget opp samfunnet, dør i helsekø.
– Og skolen er i krise.
By mot land
Professor Magnus Hagevi ved Linné-universitetet i Kalmar sier at Sverigedemokraternas vekst begynte i Skåne, og har beveget seg nordover i landet.
– En annen forklaring på situasjonen i Småland er at regionen egentlig ikke har noen storbyer, som Göteborg og Stockholm. Sverigedemokraterna står veldig svakt i urbane miljøer. På mindre steder står de sterkere, sier Hagevi. Men han ser også et større bilde. Det handler om globalisering og utflagging av arbeidsplasser.
– Det gir seg uttrykk i at man er kritisk til migrasjon og lignende, sier Hagevi.
Politisk redaktør i JönköpingsPosten, Kajsa Kettil, sier at Sverigedemokraterna spiller på det å stå opp mot øvrigheten i Stockholm, på forskjell mellom by og land.
Politisk sjefredaktør i lokalavisen Barometern, Martin Tunström sier at det er vanskelig å forstå hvor mye som har forandret seg i innvandringsdebatten i Sverige.
– For fire år siden var det følsomt å snakke om at enslige mindreårige asylsøkere kanskje ikke var barn eller flyktninger. Man måtte nesten akseptere fri innvandring inn bakveien. Det var en giftig cocktail som Sverigedemokraterna kunne utnytte, sier Tunström.
Han sier at partiet har røtter i skånsk populisme og motstand mot det etablerte og eliten, men også i hvit maktkultur, hvor man er opptatt av rase og biologi.
– Det er ingen tvil om at Sverigedemokraternas ledelse har prøvd å endre partiet, selv om arven deres fortsatt spøker, sier Tunström.
Aftonbladet avslørte nylig at en SD-politiker hadde hyllet den nynazistiske bevegelsen Nordisk Motstandsrørelse. Det er ikke første gang. Det har skjedd store utrenskninger i partiet, og mange som er kommet med rasistiske utsagn, er blitt kastet ut.
Professor Magnus Hagevi påpeker at det fortsatt hefter ved Sverigedemokraterna at partiet har røtter i nynazistiske organisasjoner, selv om partiet har forandret seg under Jimmie Åkessons ledelse.
– Det er annerledes enn for eksempel Frp, som har liberal bakgrunn, sier han.
Sverigedemokraterna Aftenposten møter i Jönköping mener dagens parti er et helt annet enn det som ble startet i 1988.
– Knäppskallar
– Da vi skulle lage lister, så mange sin mulighet til å komme inn. Vi hadde åpne lister. Det var mange «knäppskaller». De er kastet ut, sier Anne Karlsson, som sitter i partiets landsstyre.
– Vi har tatt avstand fra det. Alle partier har sin brune historie, sier Karlsson og forteller at folk nå kommer og gir henne klapp på skulderen. – De siste fire årene er vi blitt mer godtatt. Det er ikke dette hatet.
At partiet har flest menn, forklarer Anita Winberg (75) med at partiet ikke ble regnet som stuerent.
– I begynnelsen gikk vi bakveien inn i forsamlingslokalene, sier hun.
– Pessimistisk grunnsyn
– Folk ser utviklingen. Samfunnet er i ferd med å gå i stykker. Det svenske er i ferd med å forsvinne. Det er nesten blitt stygt å vaere svensk. Alt skal vaere så multikulturelt, sier Karlsen og partikollega Katja Granekind (45).
Både Socialdemokraterna og Moderaterna har mistet velgere til Sverigedemokraterna. Moderatpolitiker Anders Karlgren i Nässjö tror at partiledelsene i de store partiene i Stockholm ikke helt har tatt innover seg sprengkraften i det som skjer i småkommuner som Nässjö. Her har maskiner tatt over mange arbeidsplasser og andre er flyttet til utlandet. Samtidig er Nässjö et av de stedene som har tatt imot flest flyktninger.
– Men Sverigedemokraterna byr ikke på noen løsninger på problemene. De har et pessimistisk grunnsyn og er bare misfornøyd. Sverigedemokraterna lengter tilbake til 1950-tallet der mor var hjemme og tok hånd om barna, sier Karlgren.
Anders Warell i det røde huset utenfor Nässjö vurderte både Moderaterna og Sverigedemokraterna da han skulle gå inn i politikken. Han valgte det siste, selv om han vet at det betyr flere kritiske spørsmål.
Man blir stemplet som rasist bare man har høyballer i blått og gult
Cristina Gustavson