Det er fortsatt behov for Pride
DENNE UKEN har hovedstaden avholdt det årlige arrangementet Oslo Pride. Paraden fikk inn hele 137 innmeldte bidrag, som er ny rekord. Både foreninger, bedrifter og organisasjoner er påmeldt. Det er gledelig.
Onsdag ettermiddag åpnet statsminister Erna Solberg (H) dørene til regjeringens representasjonsbolig i Parkveien for Oslo Pride og skeive organisasjoner, rapporterte nyhetsbyrået NTB. Statsministeren var opptatt av holdninger og av at mange blir støtt av homofile. Hun viste til undersøkelsen som har avdekket at én av seks menn ville flyttet seg hvis de kom tett på en homofil mann. Hele 20 prosent er negative til at homofile menn holder hender offentlig.
– Vi kan ikke ha det sånn, så vi har en vei å gå når det gjelder holdninger, også her til lands, sier Solberg.
DET HAR STATSMINISTEREN rett i. Norge er riktignok blitt et land der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) har oppnådd mange av de rettighetene de skal forvente. Norge er et av de landene i verden der det er enklest å vaere LHBT. Men helt i mål kan man likevel ikke sies å vaere.
I år ble Bygdepride-paraden avholdt i Volda. Det er første gang det arrangeres et slikt arrangement i bygdene Ørsta og Volda, og det ble en stor suksess. Flere tusen mennesker gikk med regnbueflagg gjennom Volda, og kulturminister Trine Skei Grande (V) og landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) gikk helt forrest i toget.
Flere av historiene som kom frem i forbindelse med Bygdepride, viser at det fremdeles er knyttet både skam og fordømmelse til LHBT-legning i enkelte miljøer. Det er ekstra gledelig å se fremgang der.
ANDRE STEDER I VERDEN står det langt verre til. I land som Uganda, Nigeria, Kenya, Somalia, India, Saudi-Arabia, Iran og Afghanistan er homofil praksis straffbart. I Russland er tiden skrudd tilbake, og fobiene kommer åpent og utilslørt fra øverste hold. I Tsjetsjenia blir homofile torturert og sperres inne.
Det er viktig at Norge er en tydelig stemme i den internasjonale kampen for at selvbestemt kjaerlighet blir en selvsagt del av menneskerettighetene. Det er viktig for menneskene i landene det gjelder, men det er også viktig i Norge.
Hvert land som utpeker lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som fiender, skitne og syndige, minner oss om at aksepten ennå ikke er der den skal vaere. Det minner også om at det fremdeles er behov for å markere Pride, selv om man er kommet langt på dette feltet i Norge.
Det er viktig at Norge er en tydelig stemme i den internasjonale kampen for at selvbestemt kjaerlighet blir en selvsagt del av menneskerettighetene