Advarer Solberg mot å bli «plastsinke» på hjemmebane
– Vi er best borte, men jeg vil advare norske politikere mot å bli for dårlige hjemme, sier generalsekretaeren i WWF om tiltak mot plastforsøpling.
Bård Vegar Solhjell har forlatt partipolitikken og blitt generalsekretaer i WWF Verdens naturfond. Derfra følger han interessert med på Regjeringens engasjement for verdenshavene og kampen mot plast.
– Norge har inntatt en ubestridt lederposisjon i den internasjonale mobiliseringen mot plast, sier han.
Han frykter imidlertid at Norge skal bli det han kaller en «plastsinke» på hjemmebane.
Gir ros for innsatsen ute
Erna Solberg ble i starten av måneden invitert til G7-toppmøtet i Canada bl.a. fordi Norge har tatt initiativ til et internasjonalt havpanel som hun selv leder.
Solhjell er fornøyd med at Norge har en pådriverrolle for en internasjonal avtale mot plastforsøpling, og han roser tidligere miljøvernminister Vidar Helgesen (H) for viktige initiativ og sittende statsråd Ola Elvestuen (V) for å følge opp.
– Norge med bistandsminister Nikolai Astrup – og sikkert hele Regjeringen – har også økt bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling internasjonalt med 280 millioner kroner. Jeg vet ikke om noen andre land som så tydelig har stått på for å intensivere dette arbeidet, sier han.
Andre land foran Norge
Samtidig bekymrer det WWF-generalsekretaeren at andre land ligger foran Norge med hensyn til tiltak på hjemmebane.
Han understreker at Norge absolutt ikke er noen versting i forsøpling, men mener at nettopp derfor er det lett å få gjort mer.
Solhjell opplyser at blant annet EU har fremmet mer vidtrekkende forslag enn Norge: både forbud mot engangsprodukter og forslag om økonomiske insitamenter for å få ned avfallsmengden: en avgift pr. tonn som ikke går til resirkulering.
Han viser også til at land som Kenya og India har fremmet langt mer offensive forslag: henholdsvis forbud mot plastposer og utfasing av all engangsemballasje.
– Det er ikke sikkert India når målet, men det vil ha enorm effekt om de nesten bare når det, sier han.
Feil med «vente og se-holdning»
– Jeg har litt følelsen av at flertallet av norske partier – jeg vet det er forskjell på dem – legger for stor vekt på det gode avfallssystemet vårt i stedet for å tenke på hvilke ganske små grep vi kan ta for å bli bedre, sier den tidligere SV-politikeren.
– Det er feil å innta en «vente og se holdning» overfor de tiltakene EU vedtar. Norge bør heller vaere pådriver og bli et europeiske forbilde, sier han og mener at det er fullt mulig å tilpasse nasjonale tiltak til EUs i ettertid, om det blir nødvendig.
På vegne av WWF kommer han med følgende råd til Regjeringen:
Nei til engangsplast. Norge bør forby produksjon og bruk av all unødvendig engangsplast innen 2022.
Merking av alle plastprodukter: Forbrukeren skal vite hvordan plast skal håndteres som avfall. Dette må inngå som del av en større utvidelse av produsentenes ansvar.
Økt bruk av panteordninger: Vi bør styrke de panteordningene vi har og teste ut nye panteordninger f.eks. på fiskeutstyr som garn, snøre og bøyer.
Avfallsplaner på alle havner i 2018.Alle havner må få på plass avfallsplaner i år. De skulle hatt det fra og med 2014, men seks av ti har det ikke.
– Vårt poeng er at vi må tørre å prøve ut ting, sier Solhjell som nevner at en dansk matkjede er i gang med å teste ut 50 øre i pant på plastposer i en region.
På spørsmål om kampen mot plast til dels kolliderer med klimahensyn, fordi det medfører flere trailerlass å frakte papirposer enn plastposer, svarer Solhjell at plast også er en del av klimaproblemet.
– Tre prosent av klimautslippene kan knyttes til produksjon av plast, opplyser Solhjell, som innrømmer at det kan gå ut over norsk oljeøkonomi hvis man faser ut all plast, men mener utslippskutt er viktigere.
Solberg mener Norge gjør mye
– Som WWF sier, så har Norge tatt en lederrolle for å bekjempe plast internasjonalt. Det er selvsagt ingen sovepute for det vi gjør hjemme, sier statsminister Erna Solberg (H).
Hun poengterer at Regjeringen har satt i gang mange tiltak i Norge, og jobber med flere nye.
– Det kommer en forskrift som skal redusere spredning av mikroplast fra kunstgressbaner, og det kommer et nytt system for innlevering av marint avfall i havn uten merkostnad. Norge er allerede i forkant med flere av tiltakene som diskuteres i EU, og vi er åpne for å se på nye tiltak. Jeg mener det gir større kraft å gjøre tiltakene sammen med EU da det kan påvirke et stort marked, sier hun.
Hun mener Norge også har gjort mye på innsamling av plast.
Støtter forbud mot plastbestikk
Konfrontert med at EU går mye lenger, svarer hun slik:
– Ja, men hva er det? Går de lenger på å forby plastbestikk og sånt, så er det ting vi ser på og som er ting vi er helt åpne på å gjøre, sier hun, men antyder at det har større effekt at EU vedtar slikt enn at et lite land som Norge gjør det.
– Det er ting vi vil vaere med på hvis EU innfører det. Så er det viktig å huske på at Norge gjenvinner 80 prosent, vi samler inn 80 prosent av vår søppel.
– Mye mindre kommer derfor ut i havet i Norge enn hos mange andre land, sier hun.
– Det er helt sikkert mye vi kan gjøre bedre, men vi gjør allerede mye, sier hun.
Det er feil å innta en «vente og se- holdning» overfor de tiltakene EU vedtar. Norge bør heller vaere pådriver og bli et europeiske forbilde Bård Vegar Solhjell, generalsekretaer i WWF Verdens naturfond