– På hver forestilling slår det meg at jeg leser min fars egenproduserte porno
Nordmenns lytting til podkast fortsetter å øke. Humorpodkaster som My Dad Wrote A Porno slår saerlig godt an.
Da faren til britiske Jamie Morton sendte ham en selvskrevet erotisk novelle, var Mortons første reaksjon å ignorere det hele.
Faren, en pensjonert bygningsarbeider, hadde skrevet boken i skjul i paviljongen i hagen.
– Jeg hadde to måter å imøtekomme dette forferdelige som hadde hendt meg på: glemme at det hadde skjedd eller vaere aerlig og fortelle vennene mine om det, sier Morton.
Han valgte det siste og leste opp deler av teksten for sine tidligere studiekamerater James Cooper og Alice Levine under en julemiddag. De ble fra seg av begeistring.
Manuskriptet ble etter hvert til podkasten My Dad Wrote A Porno. Da filmstjernen Elijah Wood tvitret om den i 2015, skjønte Morton og de andre at den kunne bli stor. I dag har My Dad Wrote A Porno over 100 millioner nedlastinger. Onsdag fylte podkast-vertene Folketeateret i Oslo til randen.
– På hver forestilling slår det meg at jeg leser min fars egenproduserte porno for fremmede. Det er utrolig rart, men heldigvis er det mye kjaerlighet til pappa der ute, sier Morton til Aftenposten.
Mange lytter til podkast
I Norge lytter hver tredje innbygger til podkast månedlig, ifølge Reuters ferske rapport om digitale nyheter for 2018. Dette er en økning fra 2016, da litt mer enn hver femte nordmann oppga det samme, ifølge Kantar.
Også internasjonalt blir podkastene mer populaere, saerlig blant unge under 35 år. En teori, ifølge rapporten, er at podkaster er populaere i land der befolkningen bruker mye tid i bil eller andre kjøretøy.
Cathrine Rondan, prosjektsjef for radio og podkast i Rubicon, tror podkastens økende popularitet handler om naerheten til vertene som formatet skaper.
– En av grunnene til at true crime-podkaster som Serial tok av, var at man for første gang fikk høre på en stemme som snakket som et menneske, og ikke som en krimreporter. Fagbegrep som «tiltalt» ble rensket ut til fordel for helt vanlig språk, slik man snakker
til en venn, sier hun.
Humor trekker lyttere
Utgangspunktet for historien i My Dad Wrote A Porno er hverken vanlig eller saerlig erotisk: Karakteren Belinda Blumenthal jobber i et selskap som selger kokekjeler og stekepanner. Forretningsmøtene ender som regel i en eller annen form for seksuelt samvaer, for eksempel i en sjokoladefontene.
Da Morton spilte av pilotepisoden til foreldrene og de tre søstrene sine, var morens første respons å stenge seg inne på soverommet mens hun ropte «dette er motbydelig, jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre!».
Heldigvis for fans verden over, ga hun etter hvert sitt samtykke til at Morton, Levine og Cooper kunne lese opp og kommenterer ett erotisk bokkapittel i uken.
– Det tok oss tre timer å komme gjennom det første kapittelet fordi vi lo så mye. Vi er naere venner og så på dette som en gyllen mulighet til å skape noe sammen, samtidig som vi henger og drikker. For ja, man må drikke alkohol for å tåle kapitlene bedre, forteller Levine.
Hun sier det er gode grunner til at de valgte podkast som format til å fortelle historien.
– For det første hadde ingen TVselskaper sagt ja til å produsere en slik idé i 2015. Men viktigst er at podkasten er et intimt format. Lytterne føler de kjenner oss, og at de er med i en slags hemmelig klubb, sier Alice Levine.
Slipper reklame
Podkastene som får flest lyttere kjennetegnes av tre ting, ifølge Cathrine Rondan i Rubicon: De er morsomme, de fordyper seg i et tema, eller de omhandler nisjer.
– Når folk ser på serier, sitter de ofte med mobilen. De fleste som lytter til podkast, lytter konsentrert. Humor-podkaster må ikke tilfredsstille alle, i og med man alltid velger podkastene aktivt. Radio derimot, skal favne bredt og må passe på ikke å støte fra seg noen, sier Rondan.
Morton, Levine og Cooper var nylig i Los Angeles for å snakke med mulige produsenter som kan tenke seg å gjøre podkasten om til film eller TV.
Selv tror Rondan at podkaster som My Dad Wrote A Porno ikke vil fungere like bra på skjermen.
– Jo mer intimt temaet i podkasten er, jo mindre ønsker man kanskje å se dem som snakker. Menneskene står sterkere i lyd enn visuelt, fordi lyttere ikke henger seg opp i utseende. Når du putter vertene på skjermen, så kan de ødelegges av fordommer, sier hun.
Dag Ormåsen i mediebyrået Starcom tror podkast aldri kan bli en kommersiell maskin, på samme måte som TV og radio.
– Det vil ikke lytterne akseptere. Vi er blitt vant med å lytte til podkast uten altfor mye forstyrrelser av reklame. Det tror jeg er en av de viktigst årsakene til at podkast vokser så raskt, at man slipper reklamen, sier Ormåsen.