Jeg drømmer om en humanistisk, demo-kratisk og mangfoldig feminisme

Det er fantastisk å se nye stemmer og nye tema i #metoo-debatten, og jeg skulle aller helst brukt tiden til å lytte til dem. Høyskolelektor, skuespiller og medlem av #stilleforopptak, Janne Heltberg, vil imidlertid fortsette å diskutere detaljer i teksten min, og tar nå tak i eksempelet rundt vold i partnerskap. Dette må jeg nesten kommentere, ikke minst fordi det illustrer hvordan offerfokusert tenkning kan virke.

Velkjent konklusjon

Jeg var ikke opptatt av å kjønne partnervold, jeg tok det opp fordi det er påfallende at deler av faktagrunnlaget ikke nevnes: Som at undersøkelser viser at flere menn opplever vold fra partneren sin enn kvinner. Heltberg har lest videre i statistikken, og funnet at den grove og gjentagende volden derimot oftest begås av menn. Det bør vaere kjent for de fleste, grov partnervold har vaert omtalt som et manneproblem i generasjoner. Heltberg kommer til en velkjent konklusjon: «Trakasseringen og volden mot kvinner har vaert så omfattende, så alvorlig, så gjentagende, over så lang tid og overalt, at kvinnene ikke ønsket dialog eller relasjon med mannen i startfasen av #metoo.»

Heltberg leser altså den grove volden og trakasseringen som et uttrykk for en systematisk kvinneundertrykkelse, og antyder derfor at menn som sådan ikke kan stoles på i kampen mot den. Men at flere kvinner trolig har lettere for utøve vold mot partner enn menn, er ikke uttrykk for noe som helst som vi bør merke oss. På samme måte som at én tredjedel av de trakasserte skuespillerne er menn, er noe menn selv må ta opp – uten å ta inn over seg at disse tingene kanskje henger sammen og må bearbeides i et større fellesskap.

Dobbelt bokholderi

Dette doble bokholderiet har vaert representativt for mye av #metoo. Slik Heltberg nå mener det er viktig å gradere vold som «grov» og «mindre grov» når det kommer til partnervold, har det vaert viktig ikke å skille mellom «grov» og «mindre grov» når det gjelder trakassering av kvinner. Eller at menn som ikke har peiling på hva det vil si å vaere kvinne må slutte å uttale seg – med mindre mannen står opp for akkurat det perspektivet bevegelsen selv promoterer, da er det full applaus.

Uavhengig av om vi mener at vold og trakassering er uttrykk for noe strukturelt eller ikke, har nok denne type argumentasjon gjort det litt for vanskelig for mange å stille seg 100 prosent bak #metoo.

Humanistisk feminisme

Personlig drømmer jeg om en humanistisk feminisme – som like naturlig kjemper for fars rettigheter som kvinners lønninger, fordi den skjønner at det er en sammenheng. Jeg drømmer om en demokratisk feminisme, som ikke diskvalifiserer deg fra å delta i samtalen på grunn av kjønn, alder eller legning. Jeg drømmer om en mangfoldig feminisme, der ideer og perspektiv ikke blir nedkjempet med makt- og offerretorikk.