Nå kan Trump sikre seg innflytelse i flere tiår

Det ligger an til et politisk bikkjeslagsmål om USAs neste høyesterettsdommer. Reklameangrepene er allerede i gang.

Mandag skal president Trump kunngjøre sitt valg.

10. april 2017: President Donald Trump kommer ut av Det ovale kontor og går med alvorlig mine i en søylegang mot Rosehagen i Det hvite hus.

Bak ham kommer en eldre herre i sort kappe og en middelaldrende mann i dress.

Denne scenen er nå åpningen i en reklamefilm fra Judicial Crisis Network (JCN), en organisasjon som jobber for utnevnelser av politisk konservative dommere. Øyeblikket markerte en av Trumps største triumfer som president til da: Utnevnelsen av den konservative Neil Gorsuch som ny dommer i høyesterett. Domstolen er svaert mektig og langt mer politisert i enn i Norge.

Advarer om løgn og angrep

27. juni kunngjorde Anthony Kennedy, den kappekledde eldre herren fra filmklippet, sin avgang fra USAs høyesterett. Allerede dagen etter hadde JCN filmen klar. Den har de tenkt å bruke minst 1 million dollar på å vise. Der advarer de mot at «ekstremister vil lyve om og angripe» Trumps kandidat til å overta Kennedys dommersete.

På motsatt side kjører aktivister i Demand Justice allerede kampanjen «Ditch the List» - skrot listen - mot Trumps antatte favoritter. «Ikke la Trump og Amy Barrett ta fra oss helsetjenestene», heter det om en av Trumps dommerfavoritter. Også denne gruppen er innstilt på å bla opp mer penger - 1 million dollar - når Trump har kunngjort et navn.

Sitter til de dør

USAs høyesterettsdommere sitter til de dør eller selv velger å gå av. Dommere som Trump utnevner, kan realistisk bli sittende i tre-fire tiår fremover. De vil i første omgang etter alt å dømme styre USA mot høyre, mener eksperter. Deres innflytelse kan påvirke USA i tiår etter at Trump-aeraen er over.

– Trump-dommerne vil sitte i lang tid. Vi har ingen avgangsalder. Bare tenk på at Kennedy ble utnevnt av Ronald Reagan, som hadde sin siste dag i president- kontoret 20. januar 1989, sier Lee Epstein.

Professoren i statsvitenskap ved Washington-universitetet i St. Louis er en av USAs fremste eksperter på høyesterett, dommerne der og hvordan de stemmer.

– Var i rettens sentrum

Hun påpeker at skillelinjene mellom dommerne er skarpe og partipolitiske.

– I årevis var Kennedy i rettens sentrum. Selv om han var republikaner, stemte han i blant med de liberale i noen svaert fremtredende saker, sier hun.

Dette gjelder i saker om:

Dødsstraff: I Atkins v. Virginia ble det avgjort at mentalt tilbakestående ikke kan dømmes til døden.

Rettigheter for homofile: I dommen Obergefell v. Hodges fikk delstatene beskjed om at de ikke kan forby ekteskap for homofile.

Selvbestemt abort: I Whole Woman’s Health v. Hellerstedt ble en delstat nektet å pålegge abortklinikker urimelige restriksjoner.

Kvotering av minoriteter: I Fisher v. University of Texas fikk universitetet lov til å fortsette med et inntakssystem som sikret et innslag av minoritetsstudenter.

Straff for barn: I Miller v. Alabama fikk delstaten nei til å dømme en 14-årig drapsmann til livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse.

– Klart steg til høyre

– Nå blir sjefsdommer John G. Roberts trolig rettens sentrum - vippestemmen. Han er langt mindre tilbøyelig til å slutte seg til liberale. Det er sannsynlig at retten nå vil ta et klart steg mot høyre, sier Epstein.

Følger i våpensaker

Domstolen har to ganger de siste årene vraket lokale våpenrestriksjoner. Kennedy stemte for begge ganger, men flere ganger har domstolen takket nei til å ta slike saker. Eksperter som følger retten, tror at årsaken kan ha vaert at de andre dommerne var i tvil om hvor Kennedy sto. Våpenlobbyen NRA håper nå på at en ny dommer og et nytt flertall skal slå tilbake forsøk på restriksjoner.

Saker i kø

Allerede denne høsten kommer det opp saker med høy politisk symbolverdi:

I Bucklew v. Precythe hevder en dødsdømt med en sjelden sykdom at henrettelse med giftsprøyte vil vaere grusomt fordi han vil bli kvalt sakte. Han mener også at han ikke skal vaere nødt til å foreslå en alternativ henrettelsesmetode.

I Herrera v. Wyoming spørres det om et medlem av Crow-stammen kan jakte elg i en nasjonalpark for å fø familien sin. Urfolks rettigheter er forøvrig tema i flere av høstens saker.

I Madison v. Alabama er spørsmålet om man kan henrette en dødsdømt som på grunn av sykdom ikke kan huske ugjerningen han er dømt for.

I Weyerhaeuser Company v. United States Fish and Wildlife Service står striden om et privat landområde kan utpekes som et kritisk habitat for en frosk.

Kunngjør navn 9. juli

Ifølge flere amerikanske medier har Trumps folk lenge på diskret vis forsøkt å få Kennedy til å gi seg. Trump har selv skrytt ham opp i skyene, datteren Ivanka besøkte ham i retten, hans tidligere assistenter er utnevnt til prominente stillinger og to av de heteste kandidatene til å etterfølge ham er tidligere Kennedy-assistenter.

Trump har sagt at han vil kunngjøre sitt valg neste mandag. Han vil også forsøke å få vedkommende godkjent i Senatet før retten åpner til høsten etter rettsferien. Etter en regelendring i fjor trenger Trumps kandidat 50 stemmer i Senatet. Senator Susan Collins, en partifelle av Trump, har allerede sagt at hun ikke vil godta en aktivistdommer som vil omgjøre dommen om selvbestemt abort, den såkalte Roe v. Wade.

Hissig debatt

Debatten om Kennedys etterfølger er allerede hissig. Den feministiske aktivisten Jaclyn Friedman kommenterer Kennedys avgang med hilsenen: «Velkommen til Gilead» - en referanse til det ekstremistiske, religiøse samfunnet i TVsuksessen Handmaid’s Tale. Den høyreorienterte radioverten Rush Limbaugh kunne på sin side med skadefryd proklamere at «Kennedy går av, venstresiden går fra vettet».

Kan overraske

Høyesterett får rutinemessig opp saker som for eksempel påvirker retten til selvbestemt abort, praktisering av dødsstraff, ytringsfrihet, religionsfrihet og borgerrettigheter. Samtidig er det ikke alltid at dommerne har opptådt slik presidentene kanskje forventet seg. John G. Roberts, nåvaerende justitiarius og utnevnt av George W. Bush, stoppet for eksempel angrep på Obamas helsereform. Kennedy, utnevnt av Ronald Reagan, sikret ekteskap for homofile. David Souter, en George H.W. Bush-utnevnt republikaner, havnet nesten konsekvent på rettens liberale side.