Trist utvikling for både Polen og EU

I GÅR TRÅDTE EN omstridt reform av Polens høyesterett i kraft. Pensjonsalderen for dommere er med et slag redusert fra 70 til 65 år, noe som fører til at 27 av 72 må gå av.

Dermed får landets nasjonalkonservative regjering anledning til å utnevne et stort antall nye dommere. Frykten er at jurister som er lojale mot regjeringen, nå blir utnevnt.

REFORMEN ER DEL AV en omfattende svekkelse av den polske rettsstaten. Regjeringen har skaffet seg – eller er i ferd med å gjøre det – makt over Polens grunnlovstribunal, høyesterett samt øvrige domstoler.

Uavhengige domstoler er et kjerneelement i det liberale demokratiet. Hvis politikerne har makten til ikke bare å vedta lover, men også til å håndheve dem, står individet maktesløst.

EU-kommisjoneniverksatteivinterenprosess etter artikkel 7 i Unionens traktat. I teorien kan den ende i at Polen fratas stemmerett i EUs organer.

Siden har det vaert dialog mellom Brussel og Warszawa. Polakkene har imøtekommet EU på noen punkter. Men denne ukens ikrafttredelse av endringene for høyesterett, fikk EU-kommisjonen til å iverksette en hasteprosedyre som kan ende med at EU-domstolen behandler spørsmålet om hvorvidt Polen bryter EUs lover.

FOR EU-KOMMISJONEN handler det om å forsvare EUs lovverk og grunnleggende verdier. For Polens regjering handler det om nasjonal selvråderett, et nei til overstyring fra Brussel.

Det skal bli interessant å følge prosessene, men til syvende og sist vil det handle om hva EUs øvrige medlemsland mener: Skal Polen få fortsette i dette sporet?

Dessverre er svaret sannsynligvis ja, Polen kan ikke fratas stemmeretten i EUs organer med mindre alle andre medlemsland er enige. Ungarns statsminister Viktor Orbán, som leder et regime som ligner Polens, har allerede sagt at han vil bruke vetoretten.

Problemet kan dessuten ikke isoleres til kun Polen og Ungarn. Trenden mot autoritaer nasjonalkonservatisme kan sees i flere land.

ET BAKENFORLIGGENDE problem er at EU er svekket. EU er ikke lenger en garantist for stabilitet og velstand. Dermed forvitrer også EUs moralske autoritet. Terskelen blir lavere for borgere til å stemme på politikere som trosser «makten i Brussel».

Hvis land som Polen, Ungarn og kanskje flere får lov til å gå i et slags indre eksil, er det et større problem for EU enn at Storbritannia melder seg helt ut.

Det er foreslått å straffe opprørere gjennom reduserte pengeoverføringer fra fellesskapet, noe som kanskje kan virke, men som også kan forsterke problemer.

Hvis politikerne har makten til ikke bare å vedta lover, men også til å håndheve dem, står individet maktesløst.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki (t.v.), landets sterke mann Jarosław Kaczyn´ski og Ungarns statsminister Viktor Orbán ved avdukingen av en statue i Budapest i april.