Kan bli den første urfolkskvinne som velges til USAs kongress
Haaland ble nylig valgt som kandidat fra Det demokratiske partiet til Representantenes hus i New Mexico. Partiet hennes har dette setet i dag og valgkretsen regnes som rimelig sikker.
Debra Haaland er medlem av Laguna Pueblo-stammen, men faren hennes var, som etternavnet antyder, av norsk innvandrerslekt.
Rush av kandidater
Den siste tiden har en rekke medlemmer av amerikanske indianerstammer stilt til valg i delstatene. I Kansas forsøker en annen amerikansk urfolkskvinne – tidligere som oftest kalt indianere – å ta et kongressmandat fra en sittende republikansk senator.
– Det er på høy tid. Vi har forstått at vi må vaere i frontlinjen om vi skal få noe gjort, sier Debra Haaland, som oftest bare kalles Deb.
Trump-effekt?
Hun er ikke fremmed for at Donald Trump kan ha fyrt opp engasjementet til urfolk.
Stadig vekk har han kalt en fremtredende senator for «Pocahontas» på grunn av tvil om hennes urfolksrøtter. En gang gjorde han det under en seremoni for å hedre krigsveteraner fra Navahostammen.
Han har utropt Andrew Jackson, en president med rykte som kompromissløs i indianerkrigene, til sitt idol og hengt opp portrett av ham i Det ovale kontor.
Han reduserte verneområdet ved Bears Ears i Utah, en naturperle urfolk regner som hellig, med 85 prosent. Miljøvernere, et sports-
utstyrsfirma og flere stammer har gått til sak.
Selv deltok Haaland i protestene ved Standing Rock-indianerreservatet mot en oljerørledning i Nord-Dakota da Trump satte fart i byggingen igjen fire dager etter at han flyttet inn i Det hvite hus.
To i Kongressen nå
Siden starten i 1776 har rundt 20 personer med bånd til indianerstammer sittet i Kongressen. For øyeblikket er det to av 538 medlemmer: Thomas Cole (chickasaw) og Markwayne Mullin (cherokee). Begge medlemmene av Representantenes hus er republikanere fra Oklahoma.
Var lokal partileder
Haaland har tidligere vaert engasjert i valgkampanjer for Barack Obama og har i to år vaert leder for Det demokratiske parti i New Mexico. Hun er opptatt av et bredt spekter saker. Blant annet ligger klimaspørsmål hennes hjerte naer.
– Jeg ønsker en klimanøytral tilvaerelse for alle amerikanere. Her i New Mexico har vi 300 soldager i året, så forholdene skulle ligge til rette, sier hun.
– Forstår begge sider
Hun er opprørt over den siste tids strid om innvandringsspørsmål i USA der Trump-administrasjonen fikk massiv kritikk for å splitte familier som tok seg ulovlig over grensen.
– Min slekt på morssiden går minst 35 generasjoner tilbake her i New Mexico. Min far var tredje generasjons innvandrer fra Norge. Hans besteforeldre innvandret i 1881. Så jeg forstår begge sider av innvandringsspørsmålet, sier Debra Haaland, som mener USA skal vaere et gjestfritt samfunn.
Hun vil blant annet at folk som er kommet til USA for lenge siden, lettere skal få statsborgerskap.
Fra nøktern bakgrunn
Hun er fra eget liv godt kjent med matbonger, bruktklaer, dyre helsetjenester og tok selv høyere utdannelse sent.
– Jeg vet noe om hvordan vanlige folk har det, sier Haaland.
Vil innskjerpe våpenlover
Nå er hun urolig for presidentens naert forestående valg av en ny høyesterettsdommer. Hun frykter blant annet at domstolen skal oppheve den banebrytende avgjørelsen fra 1973 som innførte selvbestemt abort i USA, Roe v. Wade.
Hun ønsker også innstramninger i USAs våpenlover.
– Det hører ingensteds hjemme at folk kan ha våpen som til forveksling ser militaere ut. Systemet med bakgrunnssjekk av våpenkjøpere må også innskjerpes, sier Haaland.
Faren en hedret soldat
Hun påpeker at de norske innvandrerne kom fra små kår og levde et liv i hardt arbeid. Faren John David Haaland, født i New London i Minnesota, var 30 år i marinekorpset og ligger begravet på aereskirkegården Arlington ved hovedstaden Washington. Han fikk blant annet to Purple Heart og en Silver Star-medalje i Vietnamkrigen. Han møtte Debras mor, Mary Toya, i det amerikanske forsvaret. Hun var i marinen og bor nå med Laguna Pueblo-folket.
Når Deb Haaland holder valgmøter, tar hun opp ikke bare sin bakgrunn som Laguna Pueblo, men også sitt norske opphav. På 1990-tallet besøkte hun også slektninger i Norge.
– Jeg fløy til Stavanger og tok ferge til Skudeneshavn. Det var akkurat som å vaere hjemme hos Laguna Pueblo-folket. Helt fantastisk gjestfritt, og du blir fôret hele tiden. Jeg la på meg minst fem kilo, ler hun.