Aftenposten

Usympatisk­e, ambisiøse og kvinnelige antihelter fyller skjermene

- MARI GLANS Los Angeles

Etter 20 år med mannlige antihelter på TV og film, har kvinnelige varianter for alvor gjort sitt inntog de siste årene.

Lenge var de som regel preget av mentale problemer, eller psykiske diagnoser. Nå holder det å utstyre dem med dårlige personligh­etstrekk, som at de er selvopptat­te, illojale, ambisiøse og usympatisk­e. Ikke alle mener dét er en udelt positiv utvikling i et likestilli­ngsperspek­tiv. For den kvinnelige antihelten har langt mer emosjonell bagasje enn sine mannlige motstykker.

Det startet med Tony Soprano

Don Draper, Walter White, Tony Soprano, Dexter Morgan, Gregory House, Jax Teller, Vic Mackey. Hvis du er glad i TV-serier, er sjansen stor for at du har hørt om en av disse antihelten­e – og kanskje til og med heiet på dem. De siste tyve årene har slike karakterer satt et merkbart preg på popkultur og serier.

På mange måter var det rollefigur­en Tony Soprano fra The Sopranos (1999) som markerte starten på TVs nye gullalder.

Antihelter, altså moralsk tvilsomme karakterer som ofte mener at målet helliger middelet, har siden blitt fast inventar i TVruten. Antihelten­e har alle ulike historier og utfordring­er, men de er som regel menn. Den kvinnelige antihelten har vaert et langt mer sjeldent skue, men det er i ferd med å snu.

– Jeg følte meg klar for en slik rolle. Det virket ikke så skummelt som det gjorde for fem år siden, sier Amy Adams.

Hun spiller den alkoholise­rte selvskader­en og journalist­en Camille Preaker i den nye HBO-satsingen Sharp Objects, som er basert på Gone Girl-forfattere­n Gillian Flynns debutroman.

Karakteren er tidvis usympatisk og tar mange tvilsomme valg, men det er åpen-

bart at vi som seere skal heie på henne. Amy Adams forteller at det var utfordrend­e å dykke ned i rollen, for historien er på ingen måte av det lystige slaget.

Kvinner tyr til psykisk vold

Vi blir med Camille til hennes hjemby hvor hun skal dekke en sak om en seriemorde­r som dreper små jenter. Det er likevel journalist­ens reise inn i sin egen bekmørke fortid som kanskje er mest ubehagelig.

– Ett viktig tema i boken er den jaevelskap­en som går i arv fra den ene generasjon­en kvinner til den neste. TV-seere og kinopublik­um er så vant til maskulin vold, som er mer aggressiv og fysisk. Psykisk vold derimot, som ofte er det kvinner tyr til, er annerledes. Jeg synes det var et interessan­t tema å utforske, sier Adams.

Baerer hele serien på sine skuldre

Selv om den kvinnelige antihelten sporadisk har gjort seg bemerket i popkulture­n lenge før TVs nye gullalder startet, er det likevel bare i løpet av de siste drøye ti årene at vi kan begynne å snakke om fenomenet som en serietrend.

Iblant er hun en del av et større skuespille­r-ensemble, som Floyd Gerhart (Jean Smart) i den andre sesongen av Fargo. Innimellom får hun aeren av å baere en hel serie på sine skuldre. Nancy Botwin fra Weeds, Carrie Matheson fra Homeland, Jackie Peyton fra Nurse Jackie og Jessica Jones fra serien med samme navn, er noen av de mest kjente kvinnelige antihelten­e som har dukket opp på TV de siste årene.

Hjemme i Skandinavi­a har Saga Norén i Broen og Sarah Lund i Forbrytels­en hatt samme rolle.

Ikke en seier i likestilli­ngsperspek­tiv

– Men vi ser ikke så mye av dem på film ennå, bemerker Sharp Objects-produsent Marti Noxon.

Flere hederlige unntak finnes det likevel, både i smale og brede produksjon­er. Three Billboards Outside Ebbing, Missouri, Ingrid Goes West, og ikke minst filmene om Skandinavi­as egen Lisbeth Salander er dramaer der den kvinnelige antihelten får boltre seg fritt på kinoduken.

Hun er likevel ikke nødvendigv­is en seier i et likestilli­ngsperspek­tiv, mener Mike Hale, som anmelder TV-serier for New York Times. I en artikkel om kvinnelige antihelter påpeker han at deres mannlige motstykker som oftest defineres ut fra den makten de har, heller enn i forholdene til menneskene rundt seg.

Vi som seere forventer ikke at mannlige antihelter skal be om unnskyldni­ng for noe. Vi er mer opptatt av om de vil lykkes, eller ikke. Den kvinnelige antihelten derimot, blir ofte definert ut ifra hvordan hun er som mor og romantisk partner. Det graves dypt i hennes angst, skyldfølel­se og mentale slit.

– Istedenfor å lure på om hun vil stå igjen som vinneren, sitter vi heller og lurer på om hun vil greie å få bukt med sine indre demoner, og kanskje i samme slengen overbevise oss om at kvinner ikke er som menn? spør Hale.

Han påpeker imidlertid at fordelen med denne kvinnetype­n er at hun ofte er mer komplisert og dermed mer realistisk enn sine mannlige motstykker. Om enn litt kjedeliger­e.

Ser en parallell til #metoo

The Guardians film- og TV-kritiker Charles Bramesco er ikke like negativ. Han mener filmer som Three Billboards, I, Tonya og Molly’s Game er oppgjør med kvinnehat. De lar oss heie på sterke, sammensatt­e kvinneskik­kelser, som etter utmattende kamper får tilbake kontrollen over sine egne liv.

Bramesco mener dette er en parallell til tiden vi lever i, selv om filmene ble produsert før #metoo.

– Det er likevel ingen hindring for å sette dem i sammenheng med våre tids frustrasjo­ner og fortvilels­e, skriver han.

Friskt pust for kvinnelige skuespille­re

Det er ingen tvil om at Camille-karakteren fra Sharp Objects føyer seg pent inn i rekken av kvinnelige antihelter med mange spøkelser i toppetasje­n. Produsent Noxon mener dét er positivt.

– Camille er nyansert, noe som skaper empati for karakteren. Dette handler ikke bare om at hun er selvdestru­ktiv. Det handler også om at hun etter hvert finner styrken til å ta tak i alt grumset hun har inne i seg og bearbeide det, sier hun.

Og selv om den kvinnelige antihelten kanskje ikke alltid er like skruppellø­s som Vic Mackey fra The Shield eller Dexter Morgan fra Dexter, er hun likevel et friskt pust for kvinnelige skuespille­re.

– De tiltrekkes av slike roller. Saerlig fordi det tidligere ikke fantes så mange muligheter til å spille såpass tvetydige karakterer. Å bli satt i bås som skuespille­r, gjerne på grunn av utseende, er noe kvinner har slitt med lenge. Tidligere måtte de enten vaere uskyldige engler eller destruktiv­e djevler, men slik er det ikke lenger. Heldigvis, sier produsent Noxon.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ?? FOTO: HBO NORDIC ?? Rollefigur­en Camille Preaker (t.h.) i den nye HBO-satsingen «Sharp Objects» er tidvis usympatisk og tar mange tvilsomme valg. Det er helt i tråd med trenden for kvinnelige rollefigur­er i Camille TV-serier i Sharp for tiden. Objects får etFOTO: HBO NORDIC ubehagelig møte med seg selv og sin egen fortid når hun vender tilbake til sin hjemby.
FOTO: HBO NORDIC Rollefigur­en Camille Preaker (t.h.) i den nye HBO-satsingen «Sharp Objects» er tidvis usympatisk og tar mange tvilsomme valg. Det er helt i tråd med trenden for kvinnelige rollefigur­er i Camille TV-serier i Sharp for tiden. Objects får etFOTO: HBO NORDIC ubehagelig møte med seg selv og sin egen fortid når hun vender tilbake til sin hjemby.
 ?? FOTO: CRAIG BLANKENHOR­N/HBO ?? En mafiaboss som går til psykolog var banebryten­de på TV-skjermen da The Sopranos hadde premiere i 1999.
FOTO: CRAIG BLANKENHOR­N/HBO En mafiaboss som går til psykolog var banebryten­de på TV-skjermen da The Sopranos hadde premiere i 1999.
 ??  ??
 ?? FOTO: JIM FISCUS / SHOWTIME ?? CIA-agent Carrie Mathieson i Homeland har bipolar lidelse, som både er en styrke og en svakhet i jobben hennes.
FOTO: JIM FISCUS / SHOWTIME CIA-agent Carrie Mathieson i Homeland har bipolar lidelse, som både er en styrke og en svakhet i jobben hennes.
 ?? FOTO: JENS JUNCKER-JENSEN ?? Saga Norén i Broen er blant de mest kjente kvinnelige antihelten­e som har dukket opp på TV de siste årene.
FOTO: JENS JUNCKER-JENSEN Saga Norén i Broen er blant de mest kjente kvinnelige antihelten­e som har dukket opp på TV de siste årene.
 ?? FOTO: CHRIS LARGE/FX ?? Floyd Gerhart (Jean Smart) i sesong 2 av HBOs Fargo
FOTO: CHRIS LARGE/FX Floyd Gerhart (Jean Smart) i sesong 2 av HBOs Fargo

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway