Usympatiske, ambisiøse og kvinnelige antihelter fyller skjermene
Etter 20 år med mannlige antihelter på TV og film, har kvinnelige varianter for alvor gjort sitt inntog de siste årene.
Lenge var de som regel preget av mentale problemer, eller psykiske diagnoser. Nå holder det å utstyre dem med dårlige personlighetstrekk, som at de er selvopptatte, illojale, ambisiøse og usympatiske. Ikke alle mener dét er en udelt positiv utvikling i et likestillingsperspektiv. For den kvinnelige antihelten har langt mer emosjonell bagasje enn sine mannlige motstykker.
Det startet med Tony Soprano
Don Draper, Walter White, Tony Soprano, Dexter Morgan, Gregory House, Jax Teller, Vic Mackey. Hvis du er glad i TV-serier, er sjansen stor for at du har hørt om en av disse antiheltene – og kanskje til og med heiet på dem. De siste tyve årene har slike karakterer satt et merkbart preg på popkultur og serier.
På mange måter var det rollefiguren Tony Soprano fra The Sopranos (1999) som markerte starten på TVs nye gullalder.
Antihelter, altså moralsk tvilsomme karakterer som ofte mener at målet helliger middelet, har siden blitt fast inventar i TVruten. Antiheltene har alle ulike historier og utfordringer, men de er som regel menn. Den kvinnelige antihelten har vaert et langt mer sjeldent skue, men det er i ferd med å snu.
– Jeg følte meg klar for en slik rolle. Det virket ikke så skummelt som det gjorde for fem år siden, sier Amy Adams.
Hun spiller den alkoholiserte selvskaderen og journalisten Camille Preaker i den nye HBO-satsingen Sharp Objects, som er basert på Gone Girl-forfatteren Gillian Flynns debutroman.
Karakteren er tidvis usympatisk og tar mange tvilsomme valg, men det er åpen-
bart at vi som seere skal heie på henne. Amy Adams forteller at det var utfordrende å dykke ned i rollen, for historien er på ingen måte av det lystige slaget.
Kvinner tyr til psykisk vold
Vi blir med Camille til hennes hjemby hvor hun skal dekke en sak om en seriemorder som dreper små jenter. Det er likevel journalistens reise inn i sin egen bekmørke fortid som kanskje er mest ubehagelig.
– Ett viktig tema i boken er den jaevelskapen som går i arv fra den ene generasjonen kvinner til den neste. TV-seere og kinopublikum er så vant til maskulin vold, som er mer aggressiv og fysisk. Psykisk vold derimot, som ofte er det kvinner tyr til, er annerledes. Jeg synes det var et interessant tema å utforske, sier Adams.
Baerer hele serien på sine skuldre
Selv om den kvinnelige antihelten sporadisk har gjort seg bemerket i popkulturen lenge før TVs nye gullalder startet, er det likevel bare i løpet av de siste drøye ti årene at vi kan begynne å snakke om fenomenet som en serietrend.
Iblant er hun en del av et større skuespiller-ensemble, som Floyd Gerhart (Jean Smart) i den andre sesongen av Fargo. Innimellom får hun aeren av å baere en hel serie på sine skuldre. Nancy Botwin fra Weeds, Carrie Matheson fra Homeland, Jackie Peyton fra Nurse Jackie og Jessica Jones fra serien med samme navn, er noen av de mest kjente kvinnelige antiheltene som har dukket opp på TV de siste årene.
Hjemme i Skandinavia har Saga Norén i Broen og Sarah Lund i Forbrytelsen hatt samme rolle.
Ikke en seier i likestillingsperspektiv
– Men vi ser ikke så mye av dem på film ennå, bemerker Sharp Objects-produsent Marti Noxon.
Flere hederlige unntak finnes det likevel, både i smale og brede produksjoner. Three Billboards Outside Ebbing, Missouri, Ingrid Goes West, og ikke minst filmene om Skandinavias egen Lisbeth Salander er dramaer der den kvinnelige antihelten får boltre seg fritt på kinoduken.
Hun er likevel ikke nødvendigvis en seier i et likestillingsperspektiv, mener Mike Hale, som anmelder TV-serier for New York Times. I en artikkel om kvinnelige antihelter påpeker han at deres mannlige motstykker som oftest defineres ut fra den makten de har, heller enn i forholdene til menneskene rundt seg.
Vi som seere forventer ikke at mannlige antihelter skal be om unnskyldning for noe. Vi er mer opptatt av om de vil lykkes, eller ikke. Den kvinnelige antihelten derimot, blir ofte definert ut ifra hvordan hun er som mor og romantisk partner. Det graves dypt i hennes angst, skyldfølelse og mentale slit.
– Istedenfor å lure på om hun vil stå igjen som vinneren, sitter vi heller og lurer på om hun vil greie å få bukt med sine indre demoner, og kanskje i samme slengen overbevise oss om at kvinner ikke er som menn? spør Hale.
Han påpeker imidlertid at fordelen med denne kvinnetypen er at hun ofte er mer komplisert og dermed mer realistisk enn sine mannlige motstykker. Om enn litt kjedeligere.
Ser en parallell til #metoo
The Guardians film- og TV-kritiker Charles Bramesco er ikke like negativ. Han mener filmer som Three Billboards, I, Tonya og Molly’s Game er oppgjør med kvinnehat. De lar oss heie på sterke, sammensatte kvinneskikkelser, som etter utmattende kamper får tilbake kontrollen over sine egne liv.
Bramesco mener dette er en parallell til tiden vi lever i, selv om filmene ble produsert før #metoo.
– Det er likevel ingen hindring for å sette dem i sammenheng med våre tids frustrasjoner og fortvilelse, skriver han.
Friskt pust for kvinnelige skuespillere
Det er ingen tvil om at Camille-karakteren fra Sharp Objects føyer seg pent inn i rekken av kvinnelige antihelter med mange spøkelser i toppetasjen. Produsent Noxon mener dét er positivt.
– Camille er nyansert, noe som skaper empati for karakteren. Dette handler ikke bare om at hun er selvdestruktiv. Det handler også om at hun etter hvert finner styrken til å ta tak i alt grumset hun har inne i seg og bearbeide det, sier hun.
Og selv om den kvinnelige antihelten kanskje ikke alltid er like skruppelløs som Vic Mackey fra The Shield eller Dexter Morgan fra Dexter, er hun likevel et friskt pust for kvinnelige skuespillere.
– De tiltrekkes av slike roller. Saerlig fordi det tidligere ikke fantes så mange muligheter til å spille såpass tvetydige karakterer. Å bli satt i bås som skuespiller, gjerne på grunn av utseende, er noe kvinner har slitt med lenge. Tidligere måtte de enten vaere uskyldige engler eller destruktive djevler, men slik er det ikke lenger. Heldigvis, sier produsent Noxon.