Helene Skjeggestad:

Heldigvis er de fleste ungdommer i Norge bortskjemte

«Norsk ungdom har i dag så gode ordninger fra det offentlige og fra foreldre, at de slipper å jobbe», sier Stein Lier-Hansen, leder av Norsk Industri, til VG.

Dette begynner å bli en årlig øvelse: Noen er bekymret for at ungdommer ikke vil plukke jordbaer eller servere øl. I år er det altså Lier-Hansen som vifter med pekefingeren og sier at ungdommen er blitt bortskjemte.

Disse naeringstoppene som tror de kommer med noe nytt og modig når de kjefter på ungdommen. Der har du en gjeng. Ikke er det noe nytt i å beklage seg over «dagens ungdom». Saerlig modig er det heller ikke. Det er dessverre også upresist og sender en viktig debatt ut på ville veier.

Trenger ikke sommerjobb

For heldigvis er de fleste ungdommer i Norge bortskjemte. De kommer fra familier med god inntekt og foreldre som bryr seg. Energien de slipper å bruke på å bekymre seg for mat og hjemlige forhold, kan legges igjen på skolen.

Det er ikke det minste rart at de i sommerferien ønsker å feriere sammen med familien istedenfor å plukke jordbaer. De trenger ikke pengene, det gjør heller ikke familien. Jo da, det er fint med arbeidserfaring, men de fleste av disse kommer til å bli integrert i arbeidslivet før eller senere uten ølservering på CV-en.

Det er ikke denne gruppen man bør bekymre seg for. De kommer stort sett til å klare seg. Det er de som ikke er bortskjemte, som fortjener oppmerksomheten.

Vanskelig for en gruppe

Én av ti unge i Norge er hverken i jobb eller skole, viser en rapport fra OECD fra tidligere i år. Tall fra 2016 viser dermed at 86.000 norske ungdommer i alderen 15–29 er såkalte «NEET»-ere (Not in education, employment or training).

OECD er bekymret for utviklingen. Andelen har økt med to prosentpoeng siden 2008. Det som saerlig bekymrer organisasjonen, er at 70 prosent av disse har status som inaktive, altså at de ikke er i en jobbsøkerprosess eller forsøker å få seg en utdannelse.

Her er det ikke bare hull i CV-en. Av og til finnes det ikke noen CV i det hele tatt.

Det er et umulig mål for et samfunn at absolutt alle skal vaere under utdanning eller i arbeid, men det beste er om denne andelen holder seg så lav som mulig.

Bortskjemte ungdommer trenger ikke å plukke jordbaer. Heldigvis. Det er de som ikke er bortskjemte, som fortjener oppmerksomheten

Språkopplaering

Saerlig to faktorer gjør at dagens utvikling gir ekstra grunn til bekymring.

Tallene fra OECD viser at dersom innvandrerandelen og aldersprofilen hadde vaert den samme som i 2007, hadde det vaert en økende yrkesdeltagelse blant unge. Det er innvandring som bidrar til å trekke deltagelsen ned. Unge som er født i annet land, har dobbelt så stor risiko for å havne i denne kategorien som norskfødte ungdommer.

Sammensetningen av NEET-gruppen viser altså at utenforskap også er et innvandrerproblem.

For å få utnyttet ressursene i denne gruppen, må man gjøre mer enn å finne arbeidsplasser. Mange har behov for helt elementaer opplaering i språk og kultur.

Årsferske tall fra SSB viser at barn som har innvandrerbakgrunn også er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Her finner man ungdommer som er langt fra bortskjemte.

Jobbene forsvinner

NEET-gruppen møter et arbeidsmarkedet i endring. Det blir stadig hardere kamp om de ufaglaerte jobbene. Dette er en av disse langsiktige trendene som ikke skaper de aller største overskriftene, men viser seg hele tiden gjennom små drypp av forandring. I mange år har man hørt at det er flere hundre søkere til en stilling på Kiwi.

Det siste mest konkrete tallet kommer fra SSB: Kun 37 prosent av ungdom var i jobb sommeren 2017. Det er det laveste antallet noensinne.

Skal man vaere provoserende, kan man si at ungdommer fra middelklassen bør la vaere å plukke jordbaer. Den jobben er det en ungdom født i et annet land og uten utdannelse, som har mye mer bruk for.

Mørke – og lys

I tillegg til disse utviklingstrekkene, ser man en mulig ny trend som kan føre til at flere kommer til denne utsatte gruppen.

Da rapporten Ung i Oslo ble presentert i juni, var det den økte bruken av cannabis på vestkanten som stjal de største overskriftene. Rapporten viser imidlertid også tegn til at det er slutt på «generasjon skikkelig». Problemadferden øker, samtidig som de selvrapporterte høye tallene om psykiske lidelser fortsetter.

Ser man virkelig mørkt på det, er det en voksende gruppe ungdommer med adferd som gjør det lettere å falle utenfor A4-løpet. Den gruppen som har falt utenfor, krever det mye å få inn igjen på en produktiv vei. Det er sammensatte grunner til at de falt utenfor i første omgang, og på vei inn igjen møter de et stadig vanskeligere arbeidsmarked.

Det store lyspunktet er jo at de aller fleste ungdommer i Norge i dag er bortskjemte. De kommer aldri i kontakt med det virkelig dystre utenforskapet.

Heldigvis.