NATO holder pusten før Trump kommer
– Ingen kan føle seg trygge på hva Trump kommer til å si, sier en NATO-diplomat. I morgen kommer den amerikanske presidenten til toppmøte i Brussel.
I utgangspunktet skulle alt ligge til rette for suksess. NATO har flyttet inn i et flunkende nytt hovedkvarter, alle medlemslandene øker forsvarsbudsjettene og slutteksten som lederne skal vedta, ble forhandlet ferdig av NATOs diplomater allerede natt til lørdag. Donald Trumps naere rådgiver John Bolton skal ha lest dokumentet fra A til Å og gitt sin tilslutning.
Likevel er det ett ord som oppsummerer stemningen før Donald Trump ankommer: Usikkerhet.
– Ingen kan føle seg trygge på hva Trump kommer til å si. Skuldrene er kjempehøye, sier en NATO-diplomat som uttaler seg anonymt.
Andre kilder snakker om «nervøsitet» og «bekymring».
Det siste året har Trump både skrytt av NATOs fremgang og hudflettet de allierte.
Det mange lurer på nå, er hvilken Trump som kommer til Brussel.
1) Skryte-Trump
Hvis han vil, kan Trump enkelt tegne et bilde av en allianse som har snudd skuta.
Etter mange år med kutt har de europeiske NATO-landene økt forsvarsbudsjettene i fire år på rad. Stadig flere land når målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar, og over halvparten har en plan om å gjøre det innen 2024.
Den amerikanske presidenten har allerede flere ganger skrytt av at «milliardene strømmer inn», og da generalsekretaer Jens Stoltenberg snakket om fremgangen på et møte i Det hvite hus i mai, spurte Trump «gir du meg aeren for det?».
Samtidig trapper alliansen opp kampen mot terror, noe som har vaert viktig for Trump. Landene vil vedta å sende flere hundre mann på treningsoppdrag i Irak, en betydelig større operasjon enn land som Tyskland og andre i utgangspunktet hadde sett for seg.
NATO vedtar også en ambisiøs plan som har fått navnet 4x30. Målet er at 30 bataljoner, 30 luftskvadroner og 30 krigsskip skal kunne settes inn på 30 dager eller mindre ved en kritisk situasjon – en vesentlig opptrapping av beredskapen fra i dag.
Alliansen oppretter også to nye kommandoer. Den ene skal sikre forsyningslinjene til sjøs over Atlanterhavet, den andre skal forbedre NATOs evne til å flytte styrker raskt gjennom Europa.
2) Sinna-Trump
I stedet for Skryte-Trump frykter europeiske land at en langt mer sint versjon vil dukke opp i Brussel.
Trump kan trekke frem at mange av medlemmene ikke har noen plan for å nå toprosentmålet i 2024. Det kan dermed bli en gjentagelse av fjorårets møte som fortsatt omtales som «en katastrofe» på NATO-hovedkvarteret. Den gangen nevnte ikke Trump forpliktelsen om å stille opp for de andre medlemmene med ett ord, men gikk i stedet til et kraftig verbalt angrep på dem.
Trump kan også komme til å gå etter enkeltledere som Tysklands Angela Merkel, noe han gjorde så
sent som i forrige uke. Der fikk Tyskland gjennomgå for å drive business med Russland samtidig som de lar andre ta seg av forsvaret av landet.
– Det er vi som er pappskallene som betaler for hele greia, sa Trump.
Presidenten kan også finne andre ting å henge seg opp i. Det er ikke gitt at han synes planen om å sende noen hundre personer på treningsoppdrag i Irak monner. Under møtet i fjor sa Trump at fremtidens NATO måtte ha «et stort fokus på terrorisme og innvandring».
Dersom han virkelig vil sette en støkk de i allierte, kan Trump nekte å skrive under på slutterklaeringen, slik han gjorde etter det mislykkede G7-møtet i Canada. Hvis han også gjør alvor ut av truslene om å trekke tilbake amerikanske tropper fra Tyskland eller andre allierte, vil fiaskoen vaere komplett.
Vil verne NATO mot bråk
NATO-diplomatene sier det er til å leve med at Trump kritiserer landene for små forsvarsbudsjetter så lenge han også stiller seg helhjertet bak NATOs grunnleggende prinsipper.
De håper i det lengste at alliansen vil fremstå som samlet på det viktige toppmøtet. I en turbulent tid er dette blitt toppmøtemål nummer én.
En rekke kranglesaker forsurer allerede forholdet mellom Europa og USA. Blant disse er USAs exit fra Paris-avtalen om klima og Iran-avtalen om atomvåpen, flyttingen av USAs ambassade til Jerusalem og ekstratollen på stål og aluminium.
Generalsekretaer Stoltenberg har uttalt til Aftenposten at jobben hans er å sørge for at uenighetene på de andre områdene ikke smitter over på NATO-samarbeidet. Stoltenberg har pekt på at det har vaert betydelige uenigheter mellom NATO-allierte før, som under Irak-krigen i 2003, uten at det har betydd slutten for NATO.
Norge håper på kjedelig møte
Den avgåtte amerikanske admiralen, James Stavridis, som hadde den høyeste militaere posisjonen i NATO fra 2009 til 2013, mener dagens krangel skiller seg ut fordi den ikke er knyttet til én enkelt sak.
– Det som er spesielt nå, er den åpenbare motviljen overfor alliansen generelt og enkelte ledere spesielt, som virker å vaere dypt personlig, uttaler Stavridis til magasinet Stars And Stripes.
Han tror ikke økningene i forsvarsbudsjettene går raskt nok for Trump.
– Sinnet og irritabiliteten vil trolig øke, sier han.
I et møte med norsk presse erkjenner både forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide at listen med toppmøtevedtak kan havne helt i skyggen på møtet.
– Det er en usikkerhet og engstelse for mediejippoer og hva som vil bli sagt utenfor møterommet. Et kjedelig møte ville vaere det beste resultatet, sier BakkeJensen.