Byrådet får kritikk for «betongsosialisme»
Plaza skal utvide med nytt høyhus. KFUM får fotballstadion på Ekebergsletta. Orkla bygger høyhus på Skøyen.
Hvis solforhold, grønne verdier og kulturminner står i konflikt med utbyggeres interesser, vinner utbyggere frem, mener Hallstein Bjercke, gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre.
Det er blant annet derfor han flere ganger den siste tiden har brukt begrepet betongsosialisme om byrådspartienes politikk. Men hvordan begrunner han det?
Bjercke har gått gjennom samtlige såkalte detaljreguleringer som bystyret har gjort hittil i perioden, et 100-tall totalt.
– Det er her du får se den konkrete byutviklingspolitikken, det er det som teller. Det er i detaljreguleringen faktiske byggeprosjekter blir vurdert opp mot andre hensyn og godkjennes, sier Bjercke.
De store flertallet slike saker avgjøres enstemmig. Kompromissene er inngått og løsninger er funnet på forhånd – helt sikkert også med høy temperatur innad i byrådet.
Men ikke alltid, og da går byrådet som hovedregel til høyresiden, ikke til sentrumspartiene eller til Rødt, sitt vanlige støtteparti.
– I samtlige saker med uenighet har byrådet konsekvent prioritert utbyggerinteresser foran naturverdier, solforhold, kulturminner og bomiljø, mener Bjercke.
Dette er konfliktsakene
Aftenposten har ettergått de 14 eksemplene Bjercke trekker frem. Her er noen av dem:
På Skøyen godkjente byrådspartiene, med støtte fra Frp og Høyre, Orklas kommende høyhus på 16 etasjer, selv om reguleringsplanen for området ikke er klar. Tett inntil ligger den fredede, 200 år gamle løkkeeiendommen Sofienlund, som nå havner i inngangspartiet til høyblokken. Byantikvaren var svaert kritisk.
På en industrieiendom langs naturområdet Maerradalen, langt fra T-bane, foreslo Plan- og bygningsetaten 310 boliger, som ville gi et «mer dempet uttrykk og en bedre strøkstilpasning». Byrådet gikk for flere etasjer og 390 boliger, slik utbygger til slutt ønsket. De fikk flertall med Frps støtte.
Byrådet ville tillate syv etasjer på en eiendom i Ekebergskrenten, hvor naboer er eneboliger og lavblokker. Med støtte fra Frp ble det vedtatt, men Fylkesmannen stanset senere utbyggingen på grunn av saksbehandlingsfeil.
I Trudvangveien på Majorstuen skal kommunen bygge nytt sykehjem. Fagetaten anbefalte fem etasjer, slik de eldre bygårdene rundt har. Byrådet ønsket syv etasjer, og de fikk støtte fra Frp.
Nylig ga byrådspartiene, med støtte fra Frp og Høyre, godkjenning til at Plaza kan få bygge en sidebygning på 14 etasjer, som vil kaste skygge over Vaterlandsparken.
Byrådet valget høyt
Byrådet ønsket egentlig en mellomløsning om Plaza, en byggesak som for øvrig har tatt ti år å behandle, men ingen av de tre forslagene hadde flertall. Alternativet hadde vaert å gå til Venstre og Rødt, som ville stanse hele utbyggingen.
Nettopp dette, at byrådet går til Frp og ofte også Høyre for støtte, mener Bjercke er typisk når det oppstår konflikt.
– Dette har alltid vaert byutviklingspolitikken til Ap. Men vi trodde at da MDG fikk posten som byutviklingsbyråd, så ville det gi et synlig preg. Men i den konkrete politikken som føres, ser vi ikke spor av MDG, mener Bjercke.
Fotballstadion og flere boliger
Samme trend finner man ved flere store reguleringer.
På Ekebergsletta ville KFUM ha ny fotballstadion, på bekostning av grøntarealer. Byrådspartiene, Frp og Høyre sikret flertall for det i 2016. Detaljreguleringen er i gang nå.
Da bystyret i fjor vedtok første byggetrinn av den store boligbyggingen i Frysja-området, hentet byrådspartiene støtte hos nettopp Frp og Høyre. Mindretallet besto av Venstre, KrF og Rødt. De ønsket inntil seks i stedet for åtte etasjer, som ville gitt 650 i stedet for 900 leiligheter.
– I hver eneste konkrete sak der andre verdier stilles opp mot mer betong, har de prioritert mer betong. Da er det legitimt å bruke begrepet betongsosialisme, sier Hallstein Bjercke.