Proteinvekster kan bidra til klimautslipp

I et svar til Gunhild Stordalen og Camilla Stoltenbergs «Mattiltakene verden trenger» 11. juni, skriver Laila Aass og Odd Magne Harstad at dette er «feil miljøresept».

De konkluderer med at mulighetene for å dyrke proteinvekster i Norge er sterkt begrenset. Men det er fullt mulig å dyrke proteinvekster i Norge!

Norske forbrukere er stadig mer interessert i plantebasert mat med høyt proteininnhold. I det norske kostholdet kommer 23 prosent av proteinene fra korn og over 60 prosent fra melk, kjøtt og egg. Belgvekstene utgjør under 0,5 prosent. Men det er mulig å dyrke erter på 150.000 dekar og oppnå en produksjon på ca. 60.000 tonn. Arealene finner vi saerlig i kornområdene rundt Oslofjorden.

Dersom hele avlingen av belgvekster brukes til mat vil det erstatte opp mot 10 prosent av animalske proteiner. Vi kan også utnytte proteiner fra andre vekster, som havre, potet og oljevekster. Dyrking av proteinvekster i veksling med korn vil gi bedre avlinger og mindre bruk av gjødsel og plantevernmidler. Øker vi bruk av planteråvarer til mat vil det bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Produksjonen blir mer baerekraftig med lavere energi- og arealbruk.

Det betyr mye når alle sektorer må bidra for å oppfylle forpliktelsene som Norge har sluttet seg til. Likevel må vi fastslå et det er et begrenset potensial for å dyrke proteinvekster som kan erstatte en større andel av animalsk protein. Men å satse på proteinvekster til mat vil gi et godt bidrag!