Liu Xia, enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, kom seg ut av Kina i går.
Noen kaller Theresa Mays brexit-plan «et sort hull». Andre mener den er «et ideelt kompromiss».
Det er flere forskjeller mellom løftene brexit-velgerne fikk og Theresa Mays plan.
Da Boris Johnson og David Davis trakk seg fra den britiske regjeringen, var det med bakgrunn i regjeringsmøtet i Chequers, statsministerens landsted, før helgen.
Der malte regjeringen sitt bilde av brexit – det de kommer til å legge på bordet under forhandlingene med EU.
Mays «Chequers-plan» var, etter Davis og Johnsons mening, for langt unna en ordentlig brexit.
Dette er noen av forskjellene mellom løftene som velgerne fikk og regjeringens mål i «Chequersplanen»:
1
Handel
Den offisielle kampanjen for å forlate EU, Vote Leave, sa at målet med brexit var å «ta tilbake kontroll» på flere plan.
– Vi vil ta tilbake retten til å forhandle våre egne handelsavtaler, sa de i sin oppsummering av hvorfor folk burde stemme «Leave».
I praksis har dette vist seg enklere sagt enn gjort.
Går Storbritannia ut av EUs indre marked, blir det en grense mellom Nord-Irland og Irland. Theresa May vil unngå dette i Chequers-planen.
I en sammenfatning av planen ser Mays regjering tilsynelatende for seg en rolle for Storbritannia innenfor EUs indre marked – en «myk brexit». De vil at EU og Storbritannia skal starte et frihandelsområde for varer.
– Dette vil unngå friksjon ved grensen, beskytte jobber og sikre at begge sider oppfyller sine forpliktelser til Nord-Irland og Irland, står det i planen.
2
Lover
– Vi vil avslutte EU-lovene og EU-domstolens herredømme. Vi vil kunne sparke ut de som lager lovene våre, sa Leave-kampanjen før folkeavstemningen om brexit
Leave mente at Storbritannia måtte innrette seg etter for mange av EUs lover og regler, uten at de hadde nok kontroll over dem.
Chequers-planen vil at Storbritannia fremdeles skal føye seg til flere av EUs regler. Planen åpner for at det britiske parlamentet kan si nei til å innføre noen av EUs regler inn i lovverket.
Dette punktet har fått kritikk. Dersom parlamentet nekter å innføre EUs regler, vil de kunne miste tilgangen til EUs marked. Det er «et atomvåpen som ikke kan brukes», sier The Economist.
3
Betalinger til EU
Et av de ikoniske bildene fra før brexit-avstemmingen var en rød «Vote Leave»-buss, der det sto «Vi sender 350 millioner pund til EU hver uke. La oss finansiere NHS isteden».
Dette var en av Leave-kampanjens grunnleggende og mest overtalende slagord. NHS er det nasjonale helsevesenet i Storbritannia.
Mays plan avslutter årlige og «enorme» betalinger til EUs budsjett, noe som de sier skal frigjøre midler til å bruke på for eksempel NHS. Her kan EU komme til å anklage May for å kun ville delta i de beste bitene av EU-medlemskapet, uten å ville betale for det, skriver Reuters.
4
Fri bevegelse
En annen av baerebjelkene i Vote Leave-kampanjen var at den frie flyten av mennesker inn i Storbritannia måtte avsluttes.
– Vi vil bestemme hvem som kommer inn i landet vårt, på hvilket grunnlag og hvem som blir kastet ut, sa de i sin skisse av brexit.
Chequers-planen er svaert klar på dette punktet: Den vil «avslutte fri bevegelse og gi Storbritannia tilbake kontroll over hvor mange mennesker som kommer inn i landet».
Dette kan bli et problem. EU har tidligere insistert på fri bevegelse for EU-borgere dersom man er en del av det indre markedet.
Den britiske regjeringen har forsøkt å komme EU i møte ved å sette opp et såkalt «mobilitetsrammeverk».
Det er ennå usikkert hvem dette vil gjelde og hvordan det vil fungere.
Reaksjoner
Chequers-planen ble en kalddusj for dem som ville ha en hard brexit.
Enkelte stemmer fra inne i Det konservative parti har døpt Chequers-planen som et «sort hull»og en plan som «stinker». Flere anklager Theresa May for å hindre en ordentlig brexit. Andre fra partiet, som Marcus Fysh som selv støttet brexit, sier at Chequers-planen et ideelt kompromiss.
Veien videre
To store spørsmål gjenstår:
Vil EU godta planen?
Chequers-planen er, som BBC påpeker, ikke den ferdigstilte brexit-avtalen. Den er Storbritannias foretrukne vei fremover, inn mot forhandlingene med EU om deres fremtidige forhold. Det er flere punkt som kan bli vanskelige. På torsdag publiserer Storbritannia planens fulle innhold. Vil Storbritannia nå en avtale i tide?
Det begynner å haste med å få klar en avtale. 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med eller uten avtale. I går sa statsminister May til parlamentet at man må forberede seg på at det ikke nødvendigvis kommer en brexit-avtale i tide, ifølge CNBC.