Derfor er Langøyene én øy
Du finner spor av gamle arbeiderboliger, en mølle og en søppelfylling om du drar til Langøyene.
Når fergen naermer seg Langøyene, ser du tydelig hvordan øya består av to skogdekte små åser med en flate i midten.
Før sundet, som ble brukt som søppelfylling frem til 1945, ble fylt igjen og tilsådd med gress, var åsene to adskilte øyer, Nordre og Søndre Langøy.
Nå «lekker» søppelet så mye at det kanskje allerede neste sommer skal stenges igjen ved hjelp av et tykt jordlag. Det vil gjøre søppellagene utilgjengelige, men i sommer kan du fortsatt leke søppelarkeolog og finne kjente mønstre fra din egen barndom. I tillegg kan du lete opp rester fra tidligere bosettinger og fra Norges første sementfabrikk.
Kortreist søppelarkeologi
Da Kristiania trengte mer plass til søppeldumping, kjøpte byen i 1902 Nordre og Søndre Langøy og begynte oppfylling av søppel i sundet mellom dem.
Søppelarbeiderne bodde på begge Langøyene, og i 1923 ble det startet skole i et eget skolebygg på Nordre Langøy. Først etter krigen ble denne lite miljøvennlige fyllingen dekket til og omgjort til det badeeldorado vi kjenner nå.
Tildekkingen av søppelet var nesten helt vellykket, man «slur-
vet» bare med dekkingen på nordsiden, der det ble dumpet søppel sist
Den som går en tur langs stranden naermest Oslo, ser snart gamle sprukne kopper, glasskår og velskylt avfall ligge i rikelige mengder, både lagvis og utover stranden.
Det er nesten som å gå i sin barndoms arkeologiske utgravingsfelt. En tur langs denne stranden anbefales derfor på det varmeste som en spennende arkeologisk rusletur, en avveksling fra soling og badeliv. Og det kan vaere siste sommer vi har muligheten nå, for det skal legges et lokk med jord på hele fyllingen, kanskje allerede neste sommer.
Sementeventyret
Norges første sementfabrikk ble anlagt på Nordre Langøy av en mann som kun omtales som kaptein Aubert. Akers branntakstprotokoll av 6. mai 1840 oppgir fabrikkhallen hans til å vaere på hele 250 m². Siden fabrikken hadde stall for seks hester, kan vi gå ut fra at møllen, som skulle knuse kalkbollene fra Malmøya, ble drevet med en hestevandring.
I 1841 overtok bergenseren Hans Konow den spinkle forsøksproduksjonen.
Han ville satse med den nyoppfunne «Portlandcementen», som var suveren i forhold til den tradisjonelle kalkmørtelen. Så da Konow overtok fabrikken, skiftet han ut hestevandringen med en dampmaskin.
Billig kull kunne leveres av skuter som brukte det som ballast. En ny tid var kommet til Nordre Langøy med i alt 45 sementarbeidere. Noen av dem må til og med ha bodd på øya, for i løpet av fabrikktiden kom det opp i alt syv hus her ute.
Men sementen fra Nordre Langøy fikk ord på seg for ikke å vaere helt ordentlig portlandsement, og produksjon sank fra 2000 tonn i toppåret til 100 tonn på det laveste. I 1850-årene var det derfor bare åtte arbeidere tilbake i fabrikken, og i 1860 var sementeventyret på Nordre Langøy over.
Gammel fast bosetting
Både i sementtiden og i søppeltiden bodde det folk på de to Langøyene. I dag er alle hus fjernet, med unntak av det hvite oppsynsmannshuset rett ved badestranden.
Men det ligger fortsatt utallige rester etter bosettingene. Murer, trapper og rydninger forteller sitt, og både en flott liten molo og en oppmurt sti ytterst på Nordre Langøy står igjen og forteller om tidligere tiders travle hverdager.
En gang på slutten av 1800-tallet var det også sommerhus her for Christianias borgerskap. De bygget både nye villaer og bygde om de enkle sementarbeiderhusene med glassverandaer og mer ele- ganse. Antall registrerte hus på Langøyene økte derfor fra syv arbeiderboliger i 1870, til minst 15 sommerhus i 1890.
Frem mot midten av 1900-tallet økte helårsbosettingen kraftig fordi også søppelarbeiderne fikk sitt eget samfunn her ute. Men da søppeltiden var over og Langøyene skulle gjøres om til badeplass, måtte alle flytte og naer alle hus ble revet, unntatt det lille hvite ved badestranden.