Har bodd på gaten i Paris. Nå tør de endelig dra tilbake til Norge.
52 «oktoberbarn» er formaliteter unna opphold i Norge:
Oktoberbarna vi møtte i Paris har hatt det tøft. Likevel har de vaert redde for å reise tilbake til Norge.
To unge afghanere går frem og tilbake foran Den norske ambassaden i Paris. Kikker seg rundt, sjekker mobilen. Noman Momand og Haseebullah Ammery er 45 minutter for tidlig ute, ambassaden har ennå ikke åpnet.
De har vaert engstelige, båret på en sterk mistro til norske myndigheter. Men nå er de her, spente på mandagens møte på ambassaden.
Mellom luksusbutikkene Chanel og Dior i en sidegate til Champs-Élysées ligger ambassaden. En stor plakat av filmstjernen Jennifer Lawrence, utsmykket med gull og diamanter, henger rett ved siden av inngangen.
Momand (17) og Ammery (18) har tilbrakt natten hos venner i bydelen Porte de la Chapelle nord i Paris, men de har knapt sovet. De er spente på hvor mange andre unge afghanere – oktoberbarn – som vil komme til ambassaden. Selv har de vaert bekymret.
– Jeg har ofte tenkt at jeg ikke kan dra tilbake til Norge. De vil sende meg tilbake til mitt hjemland Afghanistan. Jeg er redd for det, sier Momand.
Frykter å bli returnert
Da afghanerne fikk vite at de skulle kastes ut fra Norge ved fylte 18 år, dro de til Frankrike for å unngå å bli returnert til Afghanistan. Nå har mange av dem fått en ny sjanse i Norge etter en turbulent og dramatisk periode i livet.
Momand og Ammery kjenner hverandre fra et mottak i Lindesnes. Momand oppgir at han er 17 år, Ammery sier han er 18 år. De har levd de siste henholdsvis 13 og 18 månedene i Frankrike. I store deler av tiden på gaten i Paris.
De forteller at de har mye til felles:
Begge har bodd på mottak og gått på skole i Lindesnes.
Begge har bodd på gaten i teltleiren ved Jaurès i Paris.
Begge er fra nord i Afghanistan mot grensen til Pakistan.
Begge har fedre som er blitt drept av Taliban.
I Norge går de under navnet «oktoberbarna». Mandag morgen møtte Momand, Ammery og seks andre unge afghanere opp på ambassaden i Paris, på oppfordring fra norske myndigheter som vil ha en id-sjekk av dem før de får reise til Norge.
Stortinget grep inn
«Oktoberbarna» er unge afghanske asylsøkere som kom til Norge under flyktningkrisen i 2015. De fikk midlertidig opphold frem til fylte 18 år. Da skulle de sendes tilbake til såkalt intern flukt i Afghanistan. Det skapte stort folkelig engasjement og Stortinget vedtok i november 2017 en forskriftsendring slik at de kunne søke om å få søknaden sin behandlet på nytt, og dermed slippe å bli returnert til hjemlandet.
Nederlaget for davaerende innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og Regjeringen var dermed klart. Returer måtte stanses inntil sakene ble vurdert på nytt.
Naer 400 søkte om ny vurdering
Stortinget har bestemt at disse unge afghanerne skal få saken sin behandlet på nytt.
395 søkte om ny vurdering innen fristen. Utlendingsdirektoratet (UDI) har nå innvilget opphold til 52 av de 140 afghanerne som oppfyller kravene til ny behandling etter forskriften.
Håkon Fenstad, assisterende kommunikasjonsdirektør i UDI, bekrefter at det er blitt sendt brev til åtte advokater som har klienter i Paris. Selv om afghanerne nå har fått brev om at de oppfyller kravene for opphold i Norge, er de ennå ikke helt i mål. De må til Norge fordi norske myndigheter vil avklare identiteten deres og sjekke om de har fått opphold i et annet land.
I Norge vil Politiets utlendingsenhet (PU) sikre nye fingeravtrykk av dem.
– Det at de har fått et brev om at de oppfyller vilkårene for opphold, er et godt tegn for dem, sier Fenstad.
Mona Bentzen driver Facebookgruppen «Refugees Welcome Afghan Lives Matter». Hun sier at de unge afghanerne ikke har stolt på norske myndigheter, hverken UDI, UNE eller PU.
Men Bentzen, andre hjelpere og advokater har forsøkt å forklare de unge afghanerne hvordan de norske asylreglene er, og at de kan stole på at de får en ny behandling av saken sin.
På venterommet i Den norske ambassaden i Paris er det overraskende god stemning, med tanke på hvor usikre de har vaert. Seks av de åtte afghanerne i Frankrike som har fått beskjed om at de oppfyller kravene for opphold i Norge, møtte mandag morgen.
På bordet midt i venterommet ligger en bunke med bøker med blant annet turistboken Norway, Thorbjørn Egners Da Per var ku og The Art of Diplomacy.
I begynnelsen ligger bøkene urørt, men etter hvert som afghanerne kommer fra intervjuet med åpenbart gode nyheter, blar de i bøkene og ler.
Satse på ny sjanse i Norge?
De siste dagene har Noman Momand og Haseebullah Ammery tenkt mye: Skal de fortsette å leve fra hånd til munn i Frankrike? El-
ler skal de satse alt på en ny sjanse i Norge? De kjenner flere som er blitt sendt tilbake fra Norge.
– Nå har vi en plan
Siden mars har Ammery hatt tak over hodet i Lyon, men før det bodde han flere måneder blant annet i Jaurès. Andre bor hos venner. Momand bor hos en eldre afghaner i bytte med husarbeid.
– Jeg har ingenting her, men jeg kan i det minste bo her så lenge jeg vil, sier Momand.
– Dette er bedre enn å reise tilbake til Afghanistan, supplerer Ammery.
Men etter møtet på ambassaden er de lettet.
– Nå er alt så mye bedre, utbryter Haseebullah Ammery på vei ut fra ambassaden etter flere timer med venting og usikkerhet.
– Nå har vi en plan.
Teltleiren ved Jaurès
Noman Momand har et arr øverst på ryggen etter at en mann slo ham med en glassflaske.
– Han sa at jeg måtte gi fra meg mobiltelefonen, men jeg nektet. Han var sterkt beruset. Så slo han meg med spritflasken, sier han.
– Sånne ting skjedde nesten hver dag, sier Haseebullah Ammery.
I Frankrike ble de etter hvert vant til å leve i gatemiljøer hvor de ble vitne til tyverier, narkotikamisbruk og vold. I motsetning til i Norge, har de ikke fått noen skolegang og var i lengre perioder uten tak over hodet.
Alle har på et tidspunkt vaert innom teltleiren Jaurès nord i Paris. For noen måneder siden var den fylt opp på begge sider av elvebredden. Nå er den, til Ammerys overraskelse, tømt. Da han kom til Paris var det vinter, og han levde ute i kulden i flere måneder.
Laere nynorsk?
Frem til de setter seg på flyet til Oslo fredag får de tilbud om overnatting på ambassadens regning. Også det skaper utfordringer uten id-papirer. Men etter en del frem og tilbake får tre av dem bo på et hipt hostell for unge backpackere ved Montmartre.
Haseebullah Ammery blir til sin store overraskelse plassert på en sovesal med turister av begge kjønn.
Han legger kjapt fra seg sakene sine, så går vi gatelangs sammen i kveldsmørket tilbake til La Chapelle. Han viser oss hvor han bodde.
– Da jeg kom til Paris, var det ikke bra, sier han.
Det begynner å gå opp for ham at han snart skal tilbake til Norge.
– Jeg har hørt at man må laere nynorsk når man bor i Norge, sier han plutselig -etter å ha fortalt om månedene på gaten i snø og kulde.
– Det er bare det at nynorsk er så vanskelig, ler han.