Høyesterett er «liv eller død» for abortmotstandere
Høyre- og venstresiden i USA er begge lett hysteriske. Høyresiden med positivt fortegn, venstresiden med negativt fortegn. Donald Trump – den usannsynlige presidenten – har i sin korte tid i Det hvite hus fått muligheten til å nominere to høyesterettsdommere. I natt nominerte han nr. to: Brett Kavanaugh, en meget konservativ dommer, med lang fartstid fra begge Bush-administrasjonene og fra Kenneth Starr-etterforskningen av Bill Clinton.
Med republikansk flertall i Senatet (frem til Kongressvalget i november) betyr det sannsynlig godkjennelse i Senatet. Konsekvensene kan vaere at den amerikanske høyesteretten vil vaere konsekvent konservativ i en generasjon fremover.
Men hvorfor er det viktig? Hvorfor betyr det noe hvem som sitter i Høyesterett i det hele tatt? Grunnlovsfedrene hadde ikke sett for seg at den føderale Høyesteretten skulle spille den rollen den gjør i dag. Individuelle dommere var heller ikke så viktige: Høyesterettsdommere som ble utnevnt på slutten av 1700-tallet satt i gjennomsnitt i kun åtte år. I dag sitter de derimot raskt i 30 år. Det er den eneste offentlige jobben i USA hvor man sitter på livstid.
Stor og aktiv rolle
Høyesterett er blitt mye viktigere i amerikansk politikk og samfunn fordi den føderale statsmakten er blitt mye viktigere. Jo mer makt Kongressen og den utøvende makt har fått, jo mer er det for Høyesterett å utstede dommer over.
Saerlig er det utviklingen med å passe på at delstatene respekterer de føderale Grunnlovstilleggene som har ført til en stor rolle for Høyesterett. Etter Borgerkrigen (1861–1865) vedtok man tre viktige grunnlovstillegg. Det 14. grunnlovstillegg var det viktigste. Dette sa at svarte amerikanere og tidligere slaver nå var statsborgere av USA (slaver var nemlig i utgangspunktet ikke statsborgere) og at disse nå skulle nyte likhet for loven.
Da Høyesterett vedtok Brown vs. Board of Education i 1954 var dette med grunnlag i det 14. grunnlovstillegget. Høyesterett fant da at delstater som hadde segregerte skoler brøt med dette viktige, føderale Grunnlovstillegget, og at de dermed måtte endre lovene sine og desegregere.
Dette ble av konservative sett på som en alvorlig inngripen i det som burde vaere delstatenes anliggende og et overgrep fra en «aktivistisk» føderalmakt.
Konservativ kampanje
Da Høyesterett i 1973 i Roe v. Wade fant at delstatslovgivning som forbød abort brøt med Grunnlovens «rett til privatliv» (right to privacy) startet en konservativ kampanje mot Høyesterett som fortsetter den dag i dag.
Siden da har det bokstavelig talt vaert «liv eller død» for kristenkonservative og andre sosialkonservative når det gjelder hvem som sitter i Høyesterett og hva de synes om abortspørsmålet.
Og nå har altså de kristenkonservatives støtte til Trump betalt seg: gitt Senatets konfirmasjon vil høyresiden ha et klart flertall i Høyesterett i lang tid fremover. Vel – med mindre en Demokrat vinner i 2020 og den meget konservative Clarence Thomas’ sete skulle bli ledig.
Da blir det omkamp.