Trygdeeksport bør forhindres
FOR ETT ÅR SIDEN la Regjeringen frem en stortingsmelding der den ga uttrykk for et ønske om å justere ned stønader når de eksporteres til land med lavere prisnivå.
Som Regjeringen påpeker i stortingsmeldingen, kunne adgangen til fri bevegelse i et felles europeisk arbeidsmarked blitt naermest umulig dersom personer som benyttet seg av denne adgangen, ikke fikk anledning til å opptjene velferdsrettigheter, eller om de sto i fare for å miste de velferdsrettighetene de allerede hadde opptjent.
LIKEVEL ER DET en kjensgjerning at de norske trygdeytelsene er såpass høye at de kan gi motivasjon til heller å stå utenfor arbeidslivet. Når ytelser tilpasset Norges kostnadsnivå utbetales i andre land, gir de betydelig bedre kjøpekraft enn de gjør her til lands.
Systemet er ikke skapt for at slike utbetalinger skal tas med til utlandet. Det er ikke rimelig at eksporterte familieytelser skal gi utenlandsbosatte vesentlig bedre kjøpekraft enn de gir når de blir utbetalt til familier som bor i Norge. Det ville derfor vaere naturlig å justere disse utbetalingene opp mot kjøpekraft. I utgangspunktet er en slik justering ikke i tråd med EØS-avtalen, men det er mange grunner til at dette punktet bør la seg reforhandle.
I STORTINGSMELDINGEN oppgis beregninger som viser at summen av norsk barnetrygd og kontantstøtte i 2015, utgjorde 95,8 prosent av gjennomsnittlig årslønn i Polen og mer enn en årslønn i Litauen (122,3 prosent). Under slike forutsetninger er det ikke rart at systemet gir grunn til å velge trygd fremfor arbeidslivet for mange. Å bidra til en slik utvikling er hverken solidarisk med kvinnene det gjelder eller landene de bor i. At kvinner deltar på lik linje med menn i arbeidslivet, har gitt stor økonomisk vekst i Norge og vil også gi det I andre land. Det er også avgjørende for likestilling og kvinners selvstendighet.
Å REDUSERE eksporten av ytelser til utlandet er en viktig sak for Regjeringen, selv om det ikke er snakk om saerlig store summer foreløpig. I fjor mottok bortimot 78.000 personer bosatt i utlandet utbetalinger fra Nav. De største summene – 5,8 av totalt 7,1 milliarder kroner – går til to ytelser som ikke er foreslått prisjustert: alderspensjon og uføretrygd. Kontantstøtte- og barnetrygdmillioner som gikk ut av landet i fjor, utgjorde tilsammen 165 millioner kroner.
Men om det ikke er snakk om store summer, handler det om prinsipper. I møte med eldrebølge og integreringsutfordringer blir statens utgifter stadig større, og det er derfor behov for innstramninger. Da er kjøpekraftsjustering av velferdsytelser et fornuftig sted å begynne.