Knut Aastveit

Professor emeritus Knut Aastveit døde 14. juni, 96 og et halvt år gammel. Med ham er en av de siste store som preget norsk landbruksforskning i etterkrigstiden gått bort. Odelsgutten fra Mykland i Aust-Agder slo seg først på hardingfela, og han gikk i laere hos datidens store spelemenn. En annen kjent spelemann fra Mykland, Otto Furholt, sa at «Knut kunne blitt en stor spelemann».

Landbruksskolen på Holt vekte imidlertid lysten på utdanning. Med artium som privatist ved siden av arbeid i skogen og som kontrollassistent, kom han inn på Norges landbrukshøgskole (NLH) på Ås i 1946, tok eksamen ved Jordbruksavdelingen i 1951 og deretter ble de forskning i planteforedling.

Aastveit reiste tidlig på studieopphold til utlandet til noen av datidens beste fagmiljøer i England, Tyskland og Sverige. I 1968 ble han professor i genetikk og planteforedling ved NLH, et embete han fylte med stor kraft til han gikk av i 1988. Hans spesialitet var kvantitativ genetikk, anvendt saerlig i forskning og foredling i korn og engvekster. Han ble rettleder og mentor for en hel generasjon planteforedlere som arbeidet på lokale forskningsstasjoner over hele landet for å lage klimatilpassede plantesorter.

Han var med i utallige råd og komiteer innen utdanning og spesielt landbruksforskning, og spilte en sentral rolle i etablering av store nasjonale forskningsprogram i korn- og engvekstforedling, sist bioteknologiprogrammet i landbruket (1985). Med det kom gen- og bioteknologi i bruk i norsk landbruksforskning.

Aastveit var medlem av Det Norske VidenskapsAkademi og aeresmedlem i Sveriges Utsädesförening. Han holdt seg oppdatert om utviklingen i faget og i landbruket helt til det siste. Vi er takknemlige for å ha hatt han som laerer og mentor, han har etterlatt seg varige spor.

Vi ønsker fred over hans minne.