Jan Henry T. Olsen
Det var med sorg vi mottok meldingen om Jan Henry T. Olsens bortgang. Gode minner melder seg, fra de årene han var aktiv og møtte mennesker i sitt kjaere nord og over hele landet. Jan Henry hadde et vinnende vesen. Han var raus, uformell, direkte og varm. Dette skaffet ham mange venner i og utenfor politikken, i og utenfor Arbeiderpartiet.
Hans politiske engasjement ble vekket i ungdommen. I 1982 ble han leder av Troms AUF. I Troms hadde han flere viktige politiske verv, som medlem i fylkestinget liketil det ledende vervet som fylkesordfører. Han hentet sine erfaringer og verdier tett på folks liv langs kysten. Alle som møtte ham utenfor kysten i nord, visste hvor han hadde sitt hjerte og hvor han hentet sine verdier.
Hele Norge ble kjent med han Jan Henry da han ble fiskeriminister i 1992, rett før EU-forhandlingene. Der fikk han vist mange av sine sterke sider. Han kom inn i regjeringen som EU-motstander. For Gro Harlem Brundtland var det klart at hun ikke kunne anbefale et medlemskap om fiskeriministeren sa nei.
Jeg fulgte med ham under forhandlingene i møter med EU-topper og fiskeriministre fra hele EU. Han satte seg i respekt, med alt han kunne faglig, men også gjennom den han var. Han forhandlet og bød på seg selv i møte med EU-kolleger. Det skapte kontakt og tillit. I en diplomat-middag i Brussel slo han på glasset, reiste seg, og holdt tale om livet langs kysten i nord og om betydningen av trygg forvaltning av torsken. Så rundet han av med å fremføre «Ellinors vise». Vi som var til stede, norske og ikke-norske, glemmer det aldri.
«No-fish»-Olsen ble et begrep langt utenfor Norges grenser. Han sto på for norske interesser. Også i disse forhandlingene handlet det om å gi og ta. Jan Henry visste bedre enn noen at fiskerispørsmål var viktig for folks syn på EU-saken. Selv snudde han fra nei til ja. Men han forsto og holdt kontakten med de delene av Kyst-Norge som gikk imot.
De siste årene gled han bort fra oss med sin sykdom, Alzheimer. Jan Henry og kona Laila sto frem i åpenhet da sykdommen rammet. De ga ut boken Skynd deg å elske. Den sterke kjaerlighetshistorien rørte folk over hele landet. Boken ble også til film. Budskapet traff en nerve og et udekket behov for å snakke åpent om et sårt tema. For det fortjener begge takk. Åpenhet hjelper, trøster og gir et ansikt.
Jan Henry levde lenge med sykdommen. Vi vet hva det må ha kostet familien. Våre tanker er med dem i dag. I Arbeiderpartiet ønsker vi fred over en ruvende personlighet og et varmt medmenneske.