Vi må satse på fødende kvinner

Etter at A-magasinet dedikerte forrige utgave til fødeog barseltilbudet, med fokus på keisersnitt, har debatten i landet rast. Det gjør den i perioder. Egentlig startet debatten i august under Arendalsuka 2017. Da opplevde jeg det som at helseminister Bent Høie (H) beskyldte meg for å drive skremselspropaganda. I Dagbladet sa han at det skremmer kvinner unødvendig. I løpet av høsten 2017 foretok vi en kartlegging av situasjonen. 422 kommuner fikk samme spørreskjema. 210 kommuner svarte. Svarene gir på ingen måte grunnlag for statsrådens beskyldninger om at vi driver skremselspropaganda. Snarere tvert imot.

Generelt kan vi si at flere kommuner har for lite jordmorressurs til svangerskapsomsorg og følgetjeneste. Dette medfører at de må foreta prioriteringer, og da blir det førstegangsfødende og de i risikogrupper som prioriteres. Mindre kommuner samarbeider i noen tilfeller.

Nedleggelser av fødeavdelinger

Nedleggelse av lokale fødeavdelinger har foregått lenge. Vi er inne i sommer- og ferietid. Dermed legges noen fødeavdelinger midlertidig ned. Reiseavstand og usikkerheten rundt plass blir ikke mindre av den grunn.

Avstanden til fødeavdeling blir lengre og lengre. Liggetiden kortere og kortere. I forbindelse med planlegging av nye sykehus, er det antall føde/barselsenger det kuttes i.

I debatten nå om dagen kommer det frem at kvinner er mer engstelige nå enn før når det gjelder fødselen. Flere enn tidligere vil ha keisersnitt. Ikke alle leger er glade for dette.

Så kommer historier om fødselsskader. Skader det ikke gis erstatning for. Risiko for dette må kvinnen ta og baere selv.

Så viser statistikk at hadde det ikke vaert for innvandring, så hadde befolkningstallet i landet vårt sunket.

Forutsigbarhet er nøkkelord

Vi synes ikke det er så altfor underlig at kvinner kvier seg. Grunnen til det er:

– Vil jeg rekke frem?

– Er det plass til meg?

– Har de tid til meg?

– Kan jeg få bli noen dager slik at jeg kjenner meg trygg?

Fra kontakt og besøk i Øst- og Sentral-Europa kjenner vi til at kvinner der velger keisersnitt og betaler ekstra for dette. Årsaken er å sikre seg hjelp når fødselen skal skje. Forutsigbarhet er et nøkkelord. Er det slike tilstander vi nå ønsker her i landet? Vi tror ikke det. Det er grunnen til at vi har og vil fortsette å engasjere oss i debatten.

Det er fortsatt trygt å føde i Norge. Sett i lys av situasjonen i en del andre land, så ligger Norge langt opp på listen. Likevel er ikke dette noen grunn til å la vaere å forbedre tilbudet. Signaler nå ser mer ut som om det er reduksjon som blir resultatet. Det som er revet ned, tar det adskillig lengre tid å bygge opp igjen.

Vi vil ha klar satsing på at fødende kvinner og deres familier skal prioriteres. Gruppen har ventet lenge nok.

Kvinner gir liv til kommende generasjoner og bør ha de aller beste forhold for sin samfunnsnyttige oppgave.