Tenk nytt om fastlegeordningen
«SAMLET SETT er det nok grunn til å tro at fastlegene og fastlegetjenesten står overfor flere utfordringer fremover».
Slik avsluttes en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om fastlegeordningen som ble publisert mandag. Det er den siste gjennomgangen som tegner et bilde av en fastlegeordning under press. Den finner blant annet at antall konsultasjoner ved legekontorene har økt i perioden 2010–2017. Det samme har alle typer kontakt mellom lege og pasient.
Økningen i fastlegenes arbeidsmengde er høyere enn økningen i legeressurser som er avsatt til arbeid med listepasienter, er konklusjonen til SSB.
MANGE fastleger i dag jobber altså urimelig mye. I gjennomsnitt arbeider de 55,6 timer i uken. Det er én hel arbeidsdag mer i uken enn i 2014.
Samtidig er en rekrutteringskrise i ferd med å ta form. Saerlig i distriktene, men også i enkelte byer, slites det med å få tak i nok fastleger for å dekke behovet. Halvparten av landets kommuner har problemer med å rekruttere fastleger, og ti av landets største kommuner melder at situasjonen har forverret seg betydelig siden i fjor. Ordningen slik den fungerer i dag, er ikke baerekraftig.
SSBs analyse viser en ubalanse i arbeidsmengde og legeressurser som må tas på det største alvor. Det er statens ansvar på kort sikt å sørge for at fastlegeordningen ikke bryter sammen mens det utarbeides tiltak og løsninger på situasjonen.
På lang sikt har alle parter et ansvar for at ordningen i fremtiden er utformet på en god og baerekraftig måte. Partene som nå arbeider med hvordan fremtidens fastlegeordning skal se ut, må snu alle steiner og vaere innstilt på kompromisser.
Det betyr blant annet at legene ikke automatisk kan forvente at de skal arbeide mindre, men beholde samme lønn som de har i dag. En mulig løsning som bør utprøves i større omfang, er om flere fastleger skal bli kommunalt ansatt, noe som vil gi mye mer forutsigbarhet for nyutdannede leger. Finansieringsmodellen må også gås i sømmene.
STATEN og kommunene må på sin side erkjenne at det blant annet gjennom samhandlingsreformen er tilfalt fastlegeleddet altfor mange oppgaver de siste årene. Fastlegestillingen må igjen gjøres attraktiv for leger under utdannelse og nyutdannede. Oppgavefordelingen mellom fastleger og andre instanser må derfor diskuteres. For å minske arbeidsbelastningen på fastleger, er det naturlig å se på forsøk der andre yrkesgrupper som sykepleier, helsesekretaer eller fysioterapeut kan ta over oppgaver.
Fastleger utgjør navet i Helse-Norge, og de er en viktig del av helheten. En fremtidig løsning for ordningen krever at alle parter forlater sine kjepphester og tenker helhetlig nytt.
For å minske arbeidsbelastningen på fastleger, er det naturlig å se på forsøk der andre yrkesgrupper som sykepleier, helsesekretaer eller fysioterapeut kan ta over oppgaver