Ekstremvaeret og oss
I mai kom sommeren til Sør-Norge. De siste månedene har det nesten ikke regnet. Det er det ene ekstreme. I tillegg har perioden vaert uvanlig varm. For årstiden, og totalt sett. Rekorder settes i fleng.
Landet er inne i sin verste sommertørke på 71 år. Mai måned var den varmeste på 100 år.
De fleste av oss nyter dette. Hva er deiligere etter en tøff vinter – også den full av rekorder, bare de motsatte – enn bading og soling og grilling? Og så har det etter hvert blitt sommer også i almanakken. Late dager på stranden og terrassen.
Men nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø.
Fra ekstremvarme til katastrofe
Gresset er for lengst brunt, bjerketraerne begynner å bli gule og miste bladene. Villbringebaerene er en vits. Takk og pris for de kjaere furutraerne her på hytta, uten dem var det bare å sitte inne hele dagen.
Kommuner innskjerper vanningsbestemmelser og regler for engangsgrill. Men først når bønder melder at de må slakte buskapen sin på grunn av manglende beite, går alvoret opp for noen av oss.
Naturen tørster etter vann. Og mange av oss lider faktisk med den, om vi lever av den eller ikke. De eldre husker tørkesommeren 1947 med gru. Saerlig de som levde av naturen. Det regnet visst ikke mesteparten av året, og da kom du ikke langt på en slunken brønn.
Man trenger ikke vaere bonde, brannmester eller bjerketre for å mislike dette inderlig. Hvor lenge kan ekstremvarmen fortsette før vi snakker om katastrofe?
Hvor er de sentrale myndighetene?
De faerreste vil klandre Regjeringen for vaeret. Men vi har en klimaminister og en landbruksminister og en helseminister. Hvor er de i mediebildet? Ikke for å ta fra badeturistene humøret, men for å sette det som skjer i perspektiv:
Har dette skjedd før i landet vårt? Hvordan var forholdene da? Hvilke forholdsregler måtte folk ta og hva kan vi gjøre nå, om noe? Hva kan vi laere av andre land, som har opplevd noe lignende? Hva er konsekvensene?
Og hvordan påvirker vaeret helsen vår? Har de vaerdeprimerte blant oss grunn til å deppe, eller overreagerer vi bare?
For meg og flere andre går nemlig det som skjer med naturen rundt oss nå på helsen løs.
For kanskje viktigst av alt – hvordan er brannberedskapen der vi bor? Tanken på de enorme skogbrannene i Spania, Portugal og California de siste årene gir mange en støkk. Saerlig når det bare skal en ubetenksom mann med sigarett eller en ødelagt togbrems til for å starte det hele.
Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø.
Fare for regn i ferien
Jeg glemmer ikke siste tørkeperiode – sommeren 2014. Da presterte Meteorologisk institutt å melde at det var «fare for» regn. Og det mens avlinger lå brakk og dyra tørstet. De har heldigvis laert litt siden det – ikke å karakterisere vaeret subjektivt og tenke på andre enn turistene. Nordmenn vil aldri bli enige om regn eller sol er bra eller dårlig.
Det virker som også mediene ligger lavt om dagen – i hvert fall i forhold til alvoret i situasjonen. Fordi det er ferietid, også for dere?