Ragnar J. Solvang

Ragnar J. Solvang døde den 28. juni, 88 år gammel. En god venn og kollega gjennom 55 år skal ikke lenger invitere til gode samtaler. Det er tre egenskaper som for alltid vil knyttes til Ragnar: Hans smittende entusiasme, engasjement og energi.

Ragnar var eneste barn av foreldre som var sterkt involvert i motstandsbevegelsen. Faren ble i 1941 sendt i tysk fangenskap, mens mor og Ragnar ofte måtte skifte adresse for å unngå å bli tatt av tyskerne. Denne rotløse tiden, samt tiden etter at faren kom hjem etter opphold i forskjellige konsentrasjonsleirer, kom til å prege Ragnar.

Sterke politiske diskusjoner om hvordan Norge skulle gjenbygges og hvilken politisk retning som skulle velges ble en del av hans ungdomstid. At en solid utdanning var selve plattformen for en positiv utvikling for landet og enkeltindividet, var det aldri noen tvil om. Dette miljøet skapte en diskusjonsglad ung mann med et spesielt talent for matematikk.

Han var den første i familien som gikk gymnaset. Så ble det universitetet (UiO), der han med matematikk hovedfag, fysikk og kjemi la et solid grunnlag som lektor. Han var i mange år lektor ved Ris gymnas. Fra 1971 jobbet han ved UiO som matematikkdidaktiker og seniorforsker.

En ener, nestor og bauta i norsk skolematematikk er borte. Ragnar holdt den faglige fane høyt, var initiativtager til nye temaer i skolematematikken, men var også klar over at det ikke var noen enkel snarvei til dette faget. Han var opptatt av å vise matematikkens samfunnsmessige betydning, men visste også at begrepene i faget kunne virke fremmedgjørende.

Dermed ble hans bok om matematiske ord, uttrykk og opprinnelse (Matematisk etymologi) til. For sin omfattende innsats innen matematikkdidaktikk ble han i 1994 aeresprofessor ved universitetet i Usti nab Laben i Tsjekkia og fikk samme år kongens fortjenestemedalje i gull.

Ragnar var en formidler av rang. Han var på 90-årene registrert med Norges største produksjon av laerebøker i matematikk fra grunnskolen til videregående skole samt bøker for universiteter og høgskoler. Han var en raus, inkluderende og lite selvhøgtidlig person som villig delte sin brede kompetanse med andre. Jeg møtte han første gang i 1961.

Det ble også starten på et vennskap som varte Ragnars liv ut. Han var min mentor og store inspirasjonskilde. Det har vaert et privilegium og vaere hans naere venn. Han har betydd svaert mye for mange. Nå går våre tanker til hans kjaere Bjørg, barna Per og Anne og deres familier. De sto ham svaert naer.

På vegne av mange ønsker jeg fred over hans kjaere minne.