Donald Trump setter NATO i reell fare
Europa kan ta ansvar for egen sikkerhet, men til nå har USA ikke ønsket det.
Mange pustet lettet ut da NATO-toppmøtet ikke kollapset onsdag. Kommunikeet ble vedtatt, tross mye brauting fra USAs president.
Toppmøtets andre dag, torsdag, ble verre. Donald Trump skal ha truet med å trekke USA ut av NATO, med mindre de andre «umiddelbart» begynte å bruke minst to prosent av sin samlede verdiskapning (BNP) til forsvar. Utad kom han med mer dempede ord.
Hvor ille er situasjonen? Noen tror Trump bare ville gi europeerne et spark bak, og hilse hjem til velgerne. Men det var neppe for ingenting at Kongressen i Washington D.C. nylig ga støtte til NATO, med stemmetallene 97–2. Et stort flertall i begge partier så behov for et slikt vedtak.
Ennå gjenstår mer enn to år av Trumps periode i Det hvite hus, og det er fullt mulig at han får ytterligere fire ved valget i 2020.
Ingen vet sikkert om presidenten har en plan bak det han foretar seg, om han styres av ego og spontane innfall, eller noe på skalaen mellom.
Ingen vet sikkert hvor stor innflytelse apparatet rundt ham har.
Han har allerede trukket USA fra Iranavtalen, Paris-avtalen om klima og årtiers vestlig konsensus om handelspolitikk. Også på disse punktene viste han at han ikke verdsetter den transatlantiske alliansen.
Å gå ut av NATO er en annen skål, for her vil Trump eventuelt trenge Kongressens støtte. Den mer realistiske faren er at USA kutter i ressursbruken og vier alliansen mindre oppmerksomhet.
Trump doblet kravet
I første omgang kan man se på det konkrete: På toppmøtet i 2014 vedtok NATO at land som bruker mindre enn to prosent av BNP på forsvar skal ha som «mål å bevege seg mot» to prosent innen 2024.
Dette var en konkretisering av et gammelt amerikansk krav. USAs forsvarsbudsjett er betydelig høyere.
Selv om formuleringen er lite forpliktende, har de fleste NATOland siden da økt sine forsvarsbudsjetter, og fortsatt er det lenge til 2024.
Trump opptrer som om vedtaket i Wales forplikter alle til to prosent. I Brussel forlangte han dessuten at kravet skulle innfris nå, ikke i 2024. Ikke bare det, på møtet med de andre ville han plutselig fordoble kravet til fire prosent.
Mobiliseringsevne viktigst
Nøkternt sett kan Trumps mas ha virkning: Medlemsland ser at det er smart å nå toprosentmålet, for da får de et bedre forhold til Trumps USA.
Men det ligger også en fare i for sterk vektlegging av tallet. Målsettingen har primaert politisk betydning. NATOs forsvarsbudsjetter og militaere styrke er Russlands totalt overlegen allerede. De europeiske landenes slagkraft er også stor, fremfor alt konvensjonelt.
Svakheten er mobiliseringsevnen, noe NATO takler dels med flere og større øvelser, dels med roterende styrker som den alliansen har plassert i Polen og Baltikum, og dels med det nye «NATO Readiness Initiative». Sistnevnte, også kalt 4x30, skal sikre at 30 bataljoner, 30 krigsskip og 30 flyskvadroner skal la seg mobilisere på mindre enn 30 dager ved behov.
Slikt er viktigere for NATO enn maset om toprosentmålet. Det siste har dessuten en innebygd fare for å undergrave alliansen, snarere enn å styrke den.
Opprusting kan undergrave
Hvis alle europeiske land fortsetter å ruste opp mot dette nivået, samtidig som USA fortsetter å undergrave sin troverdighet som partner, vil det aktualisere et gammelt spørsmål: Hvorfor ikke ta ansvar for eget forsvar?
EU har bygd på et forsvarssamarbeid i flere årtier, men er alltid blitt bremset av amerikansk motstand eller skepsis, samt krav om naer koordinering med NATO.
Amerikanerne har historisk ikke ønsket at europeerne skulle gjøre seg uavhengige.
For USA har NATO ikke bare vaert et redskap for å forsvare Europa, men også for å sikre amerikansk innflytelse her. Hvis USA mister interessen, vil det glede mange som har ønsket å skape en slagkraftig europeisk allianse.
Må ta Trump alvorlig
I konvensjonell slagkraft er Europa på høyde med Russland. Økonomien er dessuten mye sterkere, så kapasiteten kan lett økes.
Akilleshaelen er russernes atomvåpenarsenal, som er mye større. Skal det bygges en europeisk allianse, vil atomvåpenkapasitet bli et nøkkelspørsmål.
Her er en løsere allianse med USA også en mulighet. Selv i dag vet man jo ikke hvor mye man kan stole på USA om det smeller.
Dessuten vil man trenge Storbritannia, kontinentets nest største militaermakt, som nå er på vei ut av EU.
Europeerne må sette mer fart i arbeidet, ikke fordi det er en seriøs fare for at USA trekker seg ut fra NATO, men fordi Trump i det hele tatt lefler med tanken. Det betyr jo helt enkelt at man ikke kan ta USAs støtte for gitt hvis det skulle komme en alvorlig trussel.
Noen tror Trump bare ville gi europeerne et spark bak, og hilse hjem til velgerne