Erling Dokk Holm: Det er et paradoks at Holmlias rekkehus og gatetun er fødestedet for byens mest beryktede gjeng
På en drøy time midt på dagen tok tre politimenn seks selgere og kjøpere av hasj på Vaterland.
Her har politioverbetjent Jan Erik Bresil fra gatepatruljen nettopp fått kontroll på en hasjselger. Mannen tilstår forholdet på stedet og blir anmeldt.
– 400 kroner for syv gram er en bra pris, sier den unge hasjselgeren til en potensiell kunde rett utenfor Grønland T-banestasjon.
Minuttet senere er selgeren påsatt håndjern. Den potensielle kunden er ikke lenger en «hasjkjøper». Nå har han politiskilt rundt halsen.
Ransakingen avslører at selgeren faktisk har syv klumper med hasj. Det viser seg at selgeren, som er i 30-årene, har flere saker på seg fra før av. Han bor øst i Oslo, men er i sentrum for å selge varene.
Selgeren innser at løpet er kjørt. Han oppgir personalia og tilstår forholdet. Etter et avhør på stedet forlater han Vaterland. Nå venter rettssak i Oslo tingrett.
Alt dette skjer midt på dagen mens folk går inn og ut av T-banen. På den andre siden av Akerselva leker flere barn.
Større aksept for hasj
Nylig kunne Aftenposten presentere tallene i den siste Ung i Oslorapporten som viser at hasjbruken blant ungdom i hovedstaden har økt kraftig de siste årene. Dette gjelder saerlig unge i Oslo vest. Forrige uke skrev Aftenposten at 123 personer med cannabisprodukter ble tatt av politiet i forbindelse med Kadetten-festivalen.
Politioverbetjent Jan Erik Bresil har siden 2009 jobbet i gatepatruljen i Oslo sentrum. Dette er politiets innsatsstyrke mot unge personer som havner på skråplanet. En av oppgavene er å holde dem unna narkotiske stoffer.
Han tror at en av grunnene til økningen er mer aksept for cannabis blant de unge. Det skyldes blant annet den massive påvirkningen fra film og TV, samt legaliseringsdebatten som stadig oftere dukker opp i Norge, mener han.
– Stadig flere mindreårige vi har møtt de siste par årene unnskylder seg med at de trodde at det var lovlig å røyke hasj. De sier at «politikerne har sagt ja til hasj», sier Bresil.
Han er leder i Norsk Narkotikapolitiforening Oslo, men understreker at han uttaler seg som polititjenestemann.
Politimannen understreker at de fleste unge i Oslo er lovlydige, men det er en liten gruppe der dette er et økende problem. I all hovedsak er det snakk om unge i alderen 14– 16 år, men Bresil har også møtt selgere og kjøpere som er 12 år gamle.
De fleste sakene med unge kjøpere ender opp med påtaleunnlatelse og urinprøveavtale der de unge blir henvist til behandling og urinprøver i regi av helsevesenet for å vise at de er narkofrie. Selgerne blir anmeldt og tiltalt.
Sterk motstand
Minutter etter at selgeren blir pågrepet, kommer to menn gående mot T-banen. Med raske bevegelser veksler mennene innholdet i sine hender. Politioverbetjent Bresil studerer mennenes kroppsspråk i ti sekunder før han bestemt sier at her pågår det kjøp og salg.
Én av mennene gjør kraftig motstand da politiet slår til. Da får Bresil bistand fra sin yngre kollega «Liban» (han ønsker ikke navn i avisen). De klarer å holde mannen mot veggen og får satt håndjern på ham. Det viser seg at han er selgeren. Det blir funnet både hasj og piller på mannen. Lommeboken er full av kontanter.
Mens politiet har fokus på selgeren, tar hasjkjøperen noen raske skritt i andre retning. Han blir stoppet av politibetjent «Espen» (ønsker ikke navn i avisen), men før «Espen» når frem, rekker kjøperen å putte et par klumper i munnen.
På en drøy time fra klokken 14 onsdag tar de tre sivile politimennene seks kjøpere og selgere av hasj på Vaterland. Selgerne ble anmeldt, mens kjøperne i dette tilfellet kun ble bortvist fra området. Tre andre personer ble også bortvist fra stedet: En av dem var overstadig beruset, og to andre var kjent for å vaere potensielle bråkmakere og hadde flere dommer bak seg.
To av dem som blir tatt for kjøp, spør om politimannen «Liban» har noe å selge. Med sin minoritetsbakgrunn og klesstil glir «Liban» rett inn i miljøet som i en årrekke har preget Vaterland. Den første «kunden» hans er en voksen kvinne som gjerne vil lukte på stoffet før hun kjøper.
– Jeg er blitt lurt før, sier hun rett før «Liban» viser frem politiskiltet. Hun føler seg lurt igjen.
– Vaterland vil ikke forsvinne
I slutten av juni kom Bresil tilbake fra et besøk i Colorado i USA, delstaten som var blant de første til å legalisere cannabis til rekreasjonsbruk i USA. I fem dager snakket han med politifolk, helsepersonell og skoleansatte om legalisering i Colorado.
– Bruken av hasj i Colorado har økt etter legaliseringen. Her har man kunnet gå til legen med ryggplager, betale for eksempel 50 dollar og få en tillatelse til å dyrke opp til 99 marihuanaplanter i sitt eget hjem. Dette er nok til å tjene millioner på det svarte markedet. Mange reiser fra andre stater til Colorado for å kjøpe hasj. Delstaten har hatt en sterk økning i unge hjemløse, noe som er en stor belastning for økonomien, sier Bresil.
Politimannen legger ikke skjul på at han er imot legalisering av cannabis i Norge, med mindre det er snakk om til nødvendig medisinsk bruk av godkjente medisiner skrevet ut av leger. Selv tror han at en mulig legalisering i Norge ikke vil føre til at hasjmiljøet på Vaterland vil forsvinne.
– De som kjøper og selger på Vaterland er nederst på rangstigen. Kjøperne der vil neppe ha råd til å kjøpe dyr hasj fra et regulert utsalg. Det vil vaere folk fra vestkanten som kan kjøpe der med penger fra mamma og pappa på bekostning av de svakeste i samfunnet. De på Vaterland vil bli der, tror Bresil.
Ikke tro på regulering
– Vil ikke en mulig statlig regulering fungere godt i Norge?
– Jeg har ikke troen på det. Det vil fortsatt vaere ulovlig å selge til barn og unge. Det svarte markedet vil ikke forsvinne, men konkurrere på pris og styrkegrad. Større tilgjengelighet vil også føre til mer bruk.
– Har ikke legaliseringen i Colorado ført noe positivt med seg?
– Jo da, noen argumenterer for det. De har fått noe skatteinntekter. Men når man ser på utgifter for å kontrollere den lovlige virksomheten, samt andre utgifter dette påfører i form av økte utgifter til helseskader, ulykker og kriminalitet, så går dette regnskapet klart i minus.