– Helt merkelig å vaere tilbake
Her kommer de første oktoberbarna tilbake til Norge.
Et følge går gjennom gangene på SAS’ tekniske base på Gardermoen: seks unge afghanere, to saksbehandlere, to tolker, én verge, én pressevakt og to journalister fra Aftenposten. Resten er politimenn som har ansvaret for sikkerheten.
Sikkerhetstiltakene er skjerpet etter at en afghaner forsøkte å rømme ved uttransportering sist mandag. Politiet tok derfor ingen sjanser ved innreisen fredag heller.
– Velkommen tilbake, sier en saksbehandler i politiet idet folk får satt seg i lokalene til Politiets utlendingsenhet (PU).
– Merkelig å vaere tilbake
Flyturen gikk fint, forteller de. For fire av de seks var det første gang.
– Hvordan er det å vaere tilbake i Norge?
– Bra, mumles det fra flere kanter.
– Hvordan føles det?
– Det føles bra.
Stillhet. Til tross for gode norskkunnskaper svarer de ofte kort på spørsmål, gjerne enstavelsesord. Og det er vanskeligere å snakke om følelser enn om konkrete ting.
– Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang, sier Fakhrudin Tanha når den afghanske tolken melder seg.
– Det er helt merkelig å vaere tilbake, sier han.
De ser tilsynelatende rolige ut, men på innsiden er det annerledes.
– 20 prosent rolig og 80 prosent spent, sier en sliten Jamshid Sahaq.
Et fingeravtrykk unna opphold
I et rom i kjelleren henger det fire fargesterke bilder med naturmotiver fra forskjellige årstider: sol og grønne enger, vinteridyll med snøtunge traer, høstløv og nordlys.
Senteret brukes vanligvis til uttransportering. Situasjonen i dag er spesiell. Det er ikke like ofte de tar imot folk som de sender noen ut.
De seks afghanerne sitter lydige og venter i de svarte skinnsofaene i venterommet. Venting er de vant med.
I et siderom tar to politimenn først bilder. Så skal det tas fingeravtrykk.
Avtrykkene søkes opp i Eurodac, det interne registeret til landene som er del av Dublin-avtalen.
Slik finner PU ut om de unge afghanerne har fått opphold i et annet land. Dersom de har det, vil de blitt sendt til det landet de har fått oppholdstillatelse i.
Senere blir de intervjuet av saksbehandlere hver for seg.
Uenighet om alder opprører
Flere av dem er opprørte for at de må gjennomgå nye tester.
– Hvordan kunne vi fått opphold i et annet land, spør en av dem. – Da hadde vi ikke vaert her. Noman Momand er tydelig opprørt. Han oppgir at han er yngre enn norske myndigheter mener han er.
Da Momand kom til Norge, var han 14, sier han. Myndighetene mente etter en alderstest at han den gang var 16. Det vil si at han i dag mener han er 17 år, mens myndighetene mener han er 19.
Han er bekymret for at det kan ha noe å si for søknaden hans.
Han ringer til en kontaktperson i Norge som har hjulpet ham mye, som beroliger ham og sier de skal finne ut av dette etter hvert.
Minst én annen gutt benytter anledningen til å ringe til kontaktpersoner og hjelpere i Norge.
Neste stopp: Mottak
De seks unge afghanerne er blant de 52 som har oppfylt vilkårene for opphold i Norge. Etter en idsjekk ved den norske ambassaden i Paris og fingeravtrykkssjekk i Norge, er de klare til å bli sendt på mottak.
Fem av dem blir sendt til Refstad mottakssenter i Oslo, mens én av dem blir sendt til Mysebu i Mysen. Hvor lenge de blir vaerende på mottak, vet de ikke.
Når de kommer til mottak, overtar UDI ansvaret for dem.