– Å bruke bolig til pensjonssparing er risikabelt
Signe Margrethe og Odd Usterud måtte ut med 2,5 millioner kroner ekstra da de flyttet fra enebolig til leilighet.
Åtte av ti boligkjøpere over 60 år betaler det samme eller mer for sin nye bolig enn den de solgte.
– Gamle folk må ha heis, man vet ikke hvor lenge kroppen fungerer.
Signe Margrethe Usterud (79) sitter på balkongen og myser utover fjorden som bader i solskinn.
– Velger man først å flytte fra enebolig til leilighet i voksen alder, må man legge til rette for at man kan bli boende så lenge som mulig.
For snart seks år siden flyttet hun og ektemannen Odd Usterud (80) inn i den splitter nye leiligheten i gåavstand til Asker sentrum. Da hadde de bodd over 40 år i en nesten 300 kvadratmeter stor bolig på Hvalstad i Asker som de selv fikk bygget på midten av 70-tallet.
Til tross for at deres nye hjem er under halvparten av størrelsen, måtte de ut med totalt 2,5 millioner kroner i mellomlegg. Det dekket også enkelte endringer paret ønsket å gjøre i den nye boligen.
De innrømmer at de ikke var forberedt på prisgapet:
– Nei, det tenkte vi ikke på. Jeg tror mange, i likhet med oss, får hakeslep når de oppdager hvor mye penger man må ut med for noe nytt, sier Signe Margrethe.
– Man har nok heller ikke alltid et realistisk syn på hvor mye penger man kan få for sin egen bolig, sier Odd.
– Urealistisk og risikabelt
Ekteparet er slett ikke alene.
Så mange som åtte av ti boligkjøpere over 60 år betaler det samme eller mer for sin nye bolig enn den de solgte, viser tall fra en undersøkelse gjort av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Storebrand. Kun én av ti betaler mindre.
– Solid prisvekst og gunstige skatteregler har gjort det attraktivt med boligsparing. Mange tror at de kan spare til pensjon i bolig og realisere pengene ved å selge huset og kjøpe en mindre leilighet den dagen de ønsker å gå av med pensjon. Dette mener vi er urealistisk for mange, og svaert risikabelt, sier pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug.
Årsakene til at boligen ikke er den sparegrisen mange håper på er flere:
Det er mye dyrere med sentrale leiligheter enn hus litt utenfor pressområdene.
Huset de eier, trenger ofte mye vedlikehold og er i utkanten av bysentrene.
– Skal man realisere boliggevinst eller kjøpe en leilighet, må du enten ha en svaert attraktiv enebolig – med vekt på svaert – eller flytte fra sentrum og ut, sier Haug.
Gjeldsfelle
Haug mener stadig flere pensjonister havner i en form for gjeldsfelle eller «boligskvis».
– Dette ser vi blant annet ved den eksplosive økningen i gjeld og inkassosaker blant dem over 60 år. Mange vet rett og slett ikke at inntekten lett kan bli halvert som pensjonist, sier han.
Han tror mange bruker argumentet om å kjøpe en billigere leilighet som en unnskyldning for ikke å planlegge pensjonssparing.
– Mange tror at de kan selge huset og kjøpe en sentral og vedlikeholdsfri leilighet med alt de trenger for å bo livet ut på ett plan, og samtidig sitte igjen med penger til å spe på pensjonen sin. Det er ikke realistisk med dagens boligprisutvikling på sentrale leiligheter.
– Lån på en nedbetalt bolig kan gi et bidrag til pensjonen, men dette er kun et godt bidrag og ikke en erstatning for annen pensjonsplanlegging eller sparing, sier Haug.
Signe Margrethe og Odd hadde aldri tenkt at eneboligen de før eide skulle sikre pensjonen.
– Nei, egentlig ikke. Jeg har drevet med økonomistyring og har hatt regnskapskontor i mange år. Til alle mine klienter sa jeg at huset deres burde vaere nedbetalt ved 50 år og at verdipapirer skulle realiseres ved 70 år. Sistnevnte har vi ikke selv etterlevd, ler Signe Margrethe.
– Start sparingen tidlig
– Dersom funnene fra undersøkelsen stemmer, er den logiske løsningen å kjøpe seg en sentral leilighet mens man er i 40-årene. Da er man gjerne to og har god betjeningsevne. Leiligheten kan man leie ut frem til man vil bo der selv som pensjonist. Det sier Agnes Bergo, utdannet siviløkonom og aksjemegler, og daglig leder i firmaet Pengedoktoren.
– Hva med dem som ikke har råd til å kjøpe en utleiebolig?
– Hvis det er slik at de som bor usentralt plutselig vil bo sentralt når de blir gamle, må de planlegge for det gjennom langsiktig sparing. En god form for langsiktig sparing kan vaere nedbetaling av gjeld i kombinasjon med aksjefond. Man må gjerne starte 20–30 år før man går av med pensjon, sier Bergo og utdyper:
– La oss si at du kan selge eneboligen din for fire millioner kroner. Du vil flytte til en leilighet i sentrum som koster seks millioner. Da vet du at du i tillegg til å nedbetale boligen din, trenger to millioner ekstra.
– Det er ikke umulig, men du må begynne sparingen tidlig.
Høy avkastning, høy risiko
– Pensjonssparing er langsiktig sparing, og du må ha et bevisst forhold til risiko. Risiko og avkastning henger sammen. Dersom du ikke vil akseptere risiko, må du forvente lav avkastning. Dersom du vil ha mulighet til høy avkastning, må du tåle risiko, sier Bergo.
Når det er lenge igjen til pensjonsalder, blir risikoen i aksjemarkedet lavere, påpeker hun.
– En veldig god form for pensjonssparing en kombinasjon av aksjefond – og da helst indeksfond – og nedbetaling av gjeld. Hvor mye du skal bruke på hver av delene, er delvis avhengig av din risikopreferanse og hvordan resten av økonomien din ser ut.
Bergo understreker at den aller beste formen for pensjonssparing er å vaere gjeldfri den dagen man slutter å jobbe.
– Du kan gjøre hva du vil og flytte hvor du vil. Har du høy gjeld, er du bundet på hender og føtter. Husk at pensjon alltid er lavere enn lønn.
Haug i Storebrand mener det smarteste du kan gjøre er å starte tidlig med å skaffe deg oversikt over hvordan pensjonsøkonomien vil bli.
– Første steg er da å finne ut hva du ligger an til å få utbetalt i pensjon på NAVs nettsider. Sett opp et budsjett, og se hvor mye du trenger for å ha tilstrekkelig økonomisk frihet. For å nå målet, må du trolig ha en stram nedbetalingsplan for lån og en langsiktig spareplan i fond, sier han.