Trump driver usikkerhetspolitikk
PÅ MINDRE ENN ÉN UKE skapte USAs president uro på NATO-møtet i Brussel, fornaermet de fleste han traff i London, og fremsto som venn av Vladimir Putin i Helsingfors.
Hvor ille er situasjonen? Noen vil fortsatt mene at Donald Trump fremfor alt er støy, mens apparatet rundt ham sørger for at USAs politikk ikke endres vesentlig. Det siste kan til og med tenkes å skje med presidentens samtykke.
Sant nok, USAs NATO-politikk står formelt sett fast, tross Trumps opptreden i Brussel. Der uttrykte han seg på en måte som av flere ble oppfattet som en trussel om å forlate alliansen med mindre de andre landene danset etter hans pipe. Han sluttet seg likevel til det på forhånd fremforhandlede kommunikeet.
Og sant nok, amerikanske justismyndigheter fortsetter å ettergå Russlands innblanding i presidentvalget i 2016, selv om Trump i Helsingfors igjen avviste at noe slikt har skjedd. Nylig ble tiltaler tatt ut mot 12 russiske etterretningsagenter. Etterforskningen av presidenten selv fortsetter.
MED ET VIKTIG UNNTAK for handelspolitikken, har det i praksis ikke skjedd så mye dramatisk som berører resten av verden, i alle fall ikke ennå.
At presidenten stiller seg på en talerstol ved siden av Putin og undergraver egne etterretningstjenester, og nå pådrar seg anklager om forraederi, er fremfor alt amerikanernes eget problem.
Slik går det an å argumentere, så vidt det er. Men en slik argumentasjon overser usikkerheten Trumps opptreden skaper også utenfor USA.
Russland-saken har, hva Trump angår, to realistiske tolkninger. Den ene er at Trump var villig til å samarbeide med en fremmed makt for å vinne presidentvalget, og at han deretter har gjort hva han har kunnet for å hindre at dette blir avdekket. En slik mann minner mest om en mafiasjef.
DEN ANDRE TOLKNINGEN er at Trump ikke visste om at russere hacket det demokratiske partiets e-poster og spredte falske nyheter, men at han er så opptatt av ikke å få tilsmusset seieren sin ved valget i 2016, at han gjør hva han kan for å avspore etterforskningen. En slik mann må vaere grenseløst smålig og egoistisk.
Hans operative slagord er «Trump først». Ikke Amerika, og slett ikke resten av verden.
Slik påvirker Russland-saken også inntrykket Trump etterlot på NATO-toppmøtet. Kan Europa stole på at en slik mann, hvis det en gang trengs, kommer europeiske allierte til unnsetning? I dag er det vanskelig å svare ja. I en sikkerhetspolitisk vanskelig verden driver Trump usikkerhetspolitikk.
Hans operative slagord er «Trump først». Ikke Amerika, og slett ikke resten av verden.
Mens han satt på flyet hjem, friket USA ut. Det sikreste tegnet på at presidentskapet nå naermet seg havsnød: Kritikken kom fra alle hold, selv fra konservative medier som Fox News og The Federalist, og fra Trump-lojalister som Newt Gingrich.
Donald Trump kommer hjem til et Washington i fullt opprør etter toppmøtet i Helsinki.
Presidenten har vaert i hardt vaer mange ganger. Likevel var mandag trolig hans verste dag på jobben hittil.
Svaert sterke reaksjoner
Toppmøtet med Russlands president Vladimir Putin og den påfølgende pressekonferansen, der Trump støttet den russiske presidenten over sin egen etterretningstjeneste, skapte svaert sterke reaksjoner i USA.
Kritikken haglet fra alle kanter, også fra hans egne partifeller og fra Trump-vennlige medier.
I Washington satte demokratene frem krav om at presidentens sikkerhetsteam må vitne for Kongressen. De forlangte også å få utlevert tolkenes notater fra solomøtet mellom Trump og Putin, som varte i nesten to timer. Og de antydet at presidentens oppførsel henger sammen med at russerne sitter på skadelig informasjon om ham.
Her er seks tegn på Trumps trøbbel.
1 Mens USA friket ut, satt presidenten på flyet
Det er en grunn til at Trump har fått tilnavnet «Teflon Don». Donald Trump sa selv en gang at han hadde så lojale velgere at han kunne «stå midt på Fifth Avenue og skyte noen uten at han mistet velgere». Men Putin-toppmøtet har satt Teflon-laget til presidenten på svaert alvorlig prøve. Mens det kokte av sjokk og raseri i USA, satt presidenten på Air Force One på vei hjem fra Helsinki. Der satt også hele hans team.
Dermed fikk negative overskrifter og de voldsomme reaksjonene på skandalemøtet prege amerikanske medier i et helt døgn, uten at det ble møtt med motargumenter fra regjeringen.
Flere medier rapporterte dessuten at de hadde forsøkt å få kommentar fra Trumps team, uten hell.
2
«Brannmuren» slo sprekker
Det sikreste tegnet på at presidentskapet nå naermet seg havsnød: Kritikken kom fra alle hold, selv fra konservative medier som Fox News og The Federalist, og fra Trump-lojalister som Newt Gingrich.
Sistnevnte skrev på Twitter at dette var «Trumps største feiltrinn som president» og at det «straks måtte korrigeres». En av de mest konservative journalistene på Fox News, Neil Cavuto, kalte pressekonferansen for «motbydelig». Og en lang rekke republikanere gikk ut og kritiserte presidenten, inkludert begge lederne i Kongressen, Paul Ryan og Mitch McConnell.
Noen av presidentens mest innbarkede tilhengere forsvarte ham, men det var relativt få. Fox-vert og Trump-venn Sean Hannity viste et intervju på Fox mandag kveld som han hadde gjort med Trump like etter pressekonferansen. Dette kunne fungert som en slags krisehåndtering, men forsterket i stedet inntrykket.
Presidenten fortsatte i samme spor som på pressekonferansen.
– Det er en skam. Vi snakket om atomnedrustning, og så fikk vi spørsmål om heksejakten, sa president Trump i intervjuet.
– Men jeg synes Putin var veldig sterk!
Presidenten gjorde ingen forsøk på å trekke tilbake noen av utsagnene han kom med overfor pressen. Trump sa også at han var «fascinert» av forslaget til Putin om at spesialetterforsker Robert Mueller kunne sende etterforskere til Russland for å avhøre etterretningsagenter, med forbehold om at russerne fikk delta på avhørene.
3 Mistankene om russerne «har noe» på Trump tok fyr
Ryktene om at Russlands president sitter på skadelig informasjon om Trump, har svirret lenge i amerikanske medier. Putin ble spurt om dette direkte på pressekonferansen, og i et intervju med Fox News etterpå.
– Vi har ikke noe på dem (Trumpfamilien). Jeg vil ikke fornaerme Trump, men før han kunngjorde at han var presidentkandidat, var han ikke interessant for oss, sa Putin.
I USA var det imidlertid mange som ikke slo seg til ro med Putins ord.
Inntrykket av at Trump unngikk å kritisere Putin ble forsterket av at han hadde hudflettet sine europeiske allierte i NATO uken før.
Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, gikk så langt som å si at «den eneste forklaringen» på at Trump oppførte seg som han gjorde i Helsinki, var at russerne satt på skadelig informasjon. Flere andre demokrater gjentok dette budskapet, og en annen senator, Tammy Duckworth, sa at Putin hadde gjort Trump til en slags hemmelig informant.
4 Putin ga demokratene kraftig valgkampammunisjon
President Putin ble spurt på pressekonferansen om han foretrakk Trump fremfor Hillary Clinton i valgkampen.
– Ja, det gjorde jeg, svarte Putin, og forklarte det med at Trump ønsket et bedre forhold til russerne.
Dette er et videoklipp som garantert vil bli brukt mye av demokratiske kandidater i høstens mellomvalg. Da skal amerikanerne velge ny Kongress. Det er også mye å ta av i Trumps kommentarer.
Presidenten roser Putin og kritiserer blant annet FBI og det amerikanske justisdepartementet mens han står ved siden av USAs største rival og fiende gjennom 70 år – og det i et fremmed land.
Det er et sterkt visuelt inntrykk å fordøye for mange amerikanere.
5 Han sår ny tvil om USAs internasjonale allianser
Mange kommentatorer understreket at inntrykket fra toppmøtet kan føre til ny engstelse om at Trump nå er i ferd med å snu internasjonale allianser på hodet.
Før presidenten dro til Europa, gjennomførte Senatet en symbolsk avstemning der de ga sin formelle støtte til NATO. Dette ble sett på som et sterkt signal om at USAs folkevalgte ville kommunisere en støtte til alliansen.
Under møtene i Brussel skapte Trump frykt og forvirring om USAs rolle i alliansen, og utløste et krisemøte. I Fox-intervjuet sa Trump imidlertid at han hadde styrket NATO.
– Generalsekretaeren (Jens Stoltenberg) ga meg all aere for å ha samlet inn 44 milliarder dollar til NATO. Han sa det bare skjedde på grunn av president Trump, sa president Trump.
Søndag kalte han imidlertid EU en «fiende» i handelskrigen. Det gjorde at Tysklands utenriksminister Heiko Maas sa mandag at Tyskland ikke lenger kunne «stole fullt og helt på Det hvite hus».