Finn perlene på Bygdøy!
Gir du deg tid til å lete, finner du både Dronningberget, restene etter Bygdøy sjøbad og en bortgjemt kongebauta.
Helt siden middelalderen har Bygdøy vaert en kongenes øy. Etter reformasjonen hadde den riktignok en mellomperiode da Akershus festning brukte den som sin «Ladegaardsø».
Men etter at Karl Johan kjøpte opp store deler av det som etter hvert var blitt en halvøy, har den rommet både kongsgården og mange mer diskrete minner fra byhistorien.
Gir du deg god tid til å lete mellom tunge løvtraer og opptråkkede stier, får du garantert en flott dag på vandring fra Saeterhytten på Dronningberget, via restene etter det gamle Bygdøy sjøbad, til en bortgjemt kongebauta.
En «Hytte paa Norges Fjeld»
Dronningberget på Bygdøy het opprinnelig Lindehaugen etter lindeskogen som ligger her. Men da Carl Johans dronning Desirée i 1825 var her på et av sine sjeldne norgesbesøk, jublet hun over utsikten og ønsket seg en datidsmoderne spaservei hit ut. Og vips! så ble haugen et berg, Dronningberget.
Neste dronning ordnet huset, for etter ønske fra dronning Louise, Carl 15.s hustru, ble det gamle badehuset bygget opp igjen her oppe på Dronningberget og kalt Saeterhytten.
25. august i 1862 ble det så åpnet, blant annet med dronning Louises mor og datter til stede. De het begge Louise, slik at et monogram med tre L-er pryder frontgavlen.
Et halvdårlig dikt ble for øvrig laget til åpningen i 1862. Dronningbergets 15 moh. blir omtalt slik i første linje «Reist er Hytten paa Norges Fjeld». Sannsynligvis hadde dette for lengst blitt glemt hvis ikke dikteren hadde hett Henrik Ibsen.
Dronning Louise var imidlertid ikke saerlig ivrig på å bruke Saeterhytten, og folk flest fikk bruke det som et dannet selskapssted.
Etter noen år ble det satt opp et lite lysthus, og derved økte det bare på. Saeterhytten ble et så utrolig populaert utfartsmål at det til og med ble bygget ut med kjøkken og spisesal. Ja, Saeterhytten holdt faktisk åpent til langt inn i 1970-tallet før forfallet satte inn.
Så snudde verdigheten igjen; våren 2011 begynte en restaurering som Stortingets gave til kongeparets 25-årsjubileum, og nå står den der i nyrestaurert form med Folkemuseet som drifter.
Et stridens monument
På vestkysten av Bygdøy ligger det et bortgjemt jernmonument med en innebygget historisk konflikt. Det ble reist i 1810 til aere for stattholderen, prins Christian August, og ble utstyrt med en innskrift som hyllet den populaere stattholderen med ordene «Venskabs Minde for Christian August».
På motsatt side av monumentet ligger konflikten. Der står det nemlig «Dette Minde sattes av Prinds Friedrich til Hessen Aar MDCCCX (1810) og fornyedes Aar MDCCCXIV (1814) av Christian Frederik, Norges Konge».
Christian Frederik, som i 1814 ble valgt til Norges konge på Eidsvoll, holdt til på Bygdøy til han ble tvunget til å frasi seg tronen fordi Karl Johan kriget Norge inn i unionen med Sverige. Mens han holdt til der som konge, fikk altså Christian Frederik pusset opp det fire år gamle monumentet og passet da på å titulere seg «Norges konge».
Det er lett å se at ordene «Norges Konge» er forsøkt hugget bort. Hvorfor det ble tatt bort har undret mange. Kanskje ble monumentet ferdigstøpt først etter at Christian Frederik hadde forlatt landet? Eller kanskje var det Karl Johan som ikke ville godkjenne det han anså som en falsk konge, valgt av en urettmessig riksforsamling?
Monumentet med minnet om norsk kongestrid står bortgjemt langs stranden nedenfor Christian Frederiks vei på Bygdøys vestside, rett bortenfor tsunamimonumentet.
Sjøbad til forlystelse
Bygdøy sjøbad ble i 1880 bygget opp som et ledd i å gjøre Bygdøy til et sommerlig forlystelsessted og ble fra 1884 et fast anløpssted for lokale dampskip. Det ble bygget opp elegante omgivelser med staselige trapper, trebroer og vel tilrettelagte spasérstier.
Fra begynnelsen var Bygdø Sjøbad kun et enkelt friluftsbad, riktignok med Norges første private svømmeskole. Men tilstrømmingen økte, og etter hvert ble det bygget opp restaurant med egen scene der det frem til slutten av 1930-årene ble spilt revy. Vannet i Indre Oslofjorden ble imidlertid stadig mer forurenset utover på 1900-tallet, og folks lyst til å dra ut til Bygdøy for å bade sank.
Utover på 1950-tallet skyllet så rockebølgen inn over Norge, og i noen år ble Bygdøy sjøbads scene et fast tilholdssted for den nye musikken. Men 1960-tallets swing- og brylcreme-generasjon syntes bygningene var for gamle. Byggene ble revet, samtidig som bryggene ble gjort om til småbåthavn. I dag er ringen sluttet; med renere vann i Indre Oslofjord brukes Bygdøy sjøbad igjen som badestrand.
Blant alle bøker og hefter om Bygdøy kan Finn Holdens bok
Historien om Bygdøy anbefales på det varmeste. Den er etterrettelig og godt illustrert, blant annet med kart som gjør det mulig å ta seg frem på den gamle «Ladegaardsøen».