Bjørn-Petter Ekeli

Vår gode venn Bjørn døde 6. juli, 75 år gammel. Vi har hatt det morsomt sammen siden vi var i 13–14 årsalderen. Vi møttes i guttekoret Olavsguttene. Bjørn ble etter hvert tenor med flott stemme, som ble utnyttet i kvartetten Funny Five, hvor også jeg var med. Bjørn med sin stemme, sjarm og karisma var den selvfølgelige frontfiguren.

Vi var glade amatører som tidlig forsto at vi måtte finne noe annet å leve av. Bjørn ble tannlege, men med den stemmen var sangen fremdeles en viktig del av livet. Han sang der det var anledning. Koret ex Olavo ble hans kor de senere årene i tillegg Askimkoret. Mitt vennskap med Bjørn-Petter begynte med sangen, men fortsatte uten meg som sanger. Han ble bare bedre og bedre, med meg var det omvendt.

Vårt vennskap hadde vi rett og slett fordi vi likte hverandre. Vi har aldri bodd på samme sted. Yrkene våre gjorde at det ble slik. Men vi fant alltid sammen igjen. Den gode Ranveig ble han gift med i 1968, og etter hvert kom tre flotte døtre, Celin, Anne-Therese og Camilla. Det ble et musikalsk, harmonisk og livlig hjem, i mine øyne en superfamilie.

Ranveig og Bjørn, som rakk å feire gullbryllup, var et par som utfylte hverandre med sitt gode humør, fortellerglede og gjestfrihet. Båtopplevelser og andre episoder som gikk galt, ble til vanvittige historier, til stor glede for oss som fikk dem servert. Bjørn, Ranveig, Ellen og jeg hadde mye glede av hverandre. Vi traff hverandre regelmessig. Det var alltid hyggelig.

Og det helt til slutt. Vårt siste møte var en lunsj i april. Glimtet i øyet og den gode replikken var der, og det er slik vi vil huske ham. Bjørn-Petter og Ranveig hadde mange gode venner, og vi føler oss privilegert som fikk lov til å vaere en av dem.

Vi ønsker fred over hans minne.