Oslo får 420 nye fartsdumper
Bydel for bydel legges det planer for fartshumper, 30-soner, innsnevring i veibanen og opphøyde gangfelt.
Oslo kommune har gått systematisk til verks for å bedre trafikksikkerheten.
– Over hele byen prioriterer vi å gjøre skoleveier tryggere for barna, sier miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG).
Kommunen er gått systematisk til verks. Gatenettet i Oslos 15 bydeler gjennomgås bydel for bydel av Bymiljøetaten. På to år har etaten rukket over åtte av bydelene.
– Vi får mange henvendelser fra beboere som ønsker seg tryggere skoleveier og mindre trafikk i nabolaget. Dette er store og små tiltak for å gjøre det litt tryggere, sier Berg.
Totalt skal kommune bruke 58 millioner kroner på slike tiltak i 2018.
Resultatet i én bydel
Sagene bydel var en av de første bydelene som ble gjennomgått. Dette ble resultatet der:
På ti strekninger er hastigheten vedtatt redusert fra 50 km/t til 40 km/t.
På tre strekninger reduseres den til 30 km/t.
Det kommer 23 nye fartshumper og to nye opphøyde gangfelt.
Alt sammen skal være på plass i løpet av 2018.
420 nye fartshumper hittil
I mindre sentrumsnære bydeler vil endringene bli større. For Nordre Aker bydel, som har mange tradisjonelle villaveier uten fortau, ble det i vinter fattet vedtak om totalt 58 nye fartshumper og 12 opphøyde gangfelt, slik Nordre Aker budstikke tidligere har omtalt.
I de åtte bydelene som hittil er lagt planer for, er det fattet vedtak om totalt 420 ulike fartshumper.
Hovedtyngden er tradisjonelle humper, men det er også mange opphøyde gangfelt og såkalte minihumper – både med og uten innsnevring av veibanen.
Arbeidet med tiltakene skjer fortløpende. En lang rekke tiltak gjøres også uavhengig av den bydelsvise gjennomgangen.
Hjertesoner rundt skolene
Parallelt er arbeidet med såkalte hjertesoner startet. Bak initiativet, som Oslo har gitt sin tilslutning til, står blant andre Trygg Trafikk, politiet, vegvesenet og Syklistenes landsforening.
Enkelt forklart er en hjertesone en bilfri sone rundt en skole. Barn som blir kjørt, må slippes av på markerte stoppog hentesteder utenfor sonen, slik at skolens umiddelbare nærområde blir tryggere for elevene som går eller sykler.
– Mange kjører barna til skolen. Det har jeg stor forståelse for, men vi trenger å komme oss ut av den dårlige sirkelen. Vi har bedt etaten finne skoler som egner seg som pilotprosjekter, også vil vi ta med erfaringene derfra videre, sier Berg.
– Hvor mye hjelper egentlig slike mindre trafikktiltak?
– Humper og reduserte fartsgrenser hjelper, men det løser ikke det strukturelle problemet, at byen har vært planlagt og bygget for biler, svarer Berg.