Er du norsk nok?
29 prosent strøk på statsborgerprøven i fjor. Spørsmålene omhandler blant annet landets lengste fjord og hva tannlegebehandling koster.
Når ble Sametinget grunnlagt? Hva er gjennomsnittsalder for å gifte seg i Norge? Kritikken hagler mot statsborgerprøven alle utlendinger må bestå for å bli norske: Den måler bare fakta, treffer ikke mål og skaper usikkerhet.
3 av 10 stryker på prøven, som får kritikk for å ikke bidra til integrering og for å favorisere personer fra land som er like Norge. Francis Augusto Medeiros-Logeay fra Brasil besto prøven.
Han mener det var bortkastet tid og penger.
– Jeg er ikke imot en prøve, men verdier og holdninger er viktigere enn faktakunnskap. Det bør ligge en helhetsvurdering i bunn, sier Francis Augusto Medeiros-Logeay, som opprinnelig er fra Brasil.
Medeiros-Logeay besto statsborgerprøven, men han ble provosert av noen av spørsmålene og kaller dem tendensiøse. I dagens Aftenposten går han til kraftig angrep på norske myndigheters måte å kvalifisere folk som ønsker norsk statsborgerskap på. Han mener at god integrering ikke handler om å vite hva som er Norges største fjord eller fjell.
Mange som stryker
I I januar 2017 trådte en ny endring i statsborgerloven i kraft. Fra da av må de som skal søke norsk statsborgerskap ha bestått en prøve med spørsmål om det norske samfunnet – statsborgerprøven.
Av dem som tok statsborgerprøven i 2017 var det 29 prosent som strøk på landsbasis. Strykprosenten varierer likevel mye fra fylke til fylke. Mens 44 prosent strøk i Finnmark var tallet 20 prosent i Vestfold, viser tall fra Kompetanse Norge.
– Bidrar ikke til integrering
Georg Schjerven Hansen er prosjektleder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Han er som Medeiros-Logeay kritisk til statsborgertesten. Han tror ikke den fører til bedre integrering snarere tvert imot:
– Det eneste slike krav bidrar til er at personer som kanskje allerede har en vanskelig fortid og gjør sitt beste for å bygge et nytt liv opplever mer usikkerhet. Vi ser ofte at tiltak som unnskyldes med integrering jobber mot sin hensikt og heller skaper manglende trygghet og en følelse av utenforskap, sier Schjerven Hansen.
Norske borgere vil bomme
Han tror heller ikke all den faktabaserte kunnskapen er nyttig for innvandrere i dagens Norge.
– Når du har internett og Google er det kanskje ikke behov for å kunne den største fjorden utenat. Og jeg vet ikke om det er god allmennkunnskap at det er NOKUT som godkjenner utdanning. Dessuten så virker det ut fra spørsmålene i testprøven at en del norske borgere født i Norge også kunne ha bommet på flere av spørsmålene, sier Schjerven Hansen.
Han mener dette føyer seg inn i en rekke av debatter om hva det vil si å være norsk.
– Jeg tenker spesielt på bunadsdebatten og lignende som har vært ganske ute på tur.
Favoriserer lignende språk
Prøven har tidligere fått kritikk for å favorisere personer med et morsmål som er nært norsk, slik som tysk. Blant andre har Lars Anders Kulbrandstad, professor i norsk ved Høgskolen i Innlandet, kritisert prøven på forskning. no i februar.
Kulbrandstad har blant annet forsket på hvordan personer med norsk som andrespråk, klarer seg i testsituasjoner. Jo mer morsmålet skiller seg fra norsk, jo vanskeligere blir det å vise frem samfunnskunnskap på norsk.
– Dette vil slå urettferdig ut for dem som har for eksempel somali som utgangspunkt, mens det vil være lettere for noen som starter med tysk eller polsk, sa Kulbrandstad til forskning.no.
Schjerven Hansen er enig.
– Det er viktig at innvandrere lærer språket. Men da burde man heller styrke tilbudet om gratis norskopplæring. Der faller folk utenfor og det er dårlig samfunnsøkonomi.
Flere av spørsmålene i prøven dreier seg om hvilke offentlige etater som er rette adressater for rettigheter og plikter. Schjerven Hansen tror derfor at personer fra land med svakere forvaltningskultur vil stille svakere i prøven.
Verdier og holdninger er viktigere enn faktakunnskap
Francis Augusto Medeiros-Logeay
– Skal henge høyt
Aftenposten stilte Kunnskapsde-
partementet flere konkrete spørsmål blant annet om de mener testene fungerer slik de skal, om de favoriserer enkelte innvandrergrupper og hva de tenker om de store forskjellene i strykprosent på fylkesbasis.
Departementet, ved statssekretær Atle Simonsen (FRP) svarer følgende:
– Statsborgerskap skal henge høyt. For oss er det en selvfølge at de som søker om norsk statsborgerskap, behersker et minstenivå av kunnskaper om det samfunnet de skal bli borgere av. For å få statsborgerskap bør man ha en viss kunnskap om norske samfunnsforhold, språk og verdier. Det synes jeg bare skulle mangle for dem som skal få et norsk statsborgerskap.
Det er Kompetanse Norge som på oppdrag fra staten har utarbeidet statsborgerprøven. Formålet med testen er å måle kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle, rettslige og politiske forhold i Norge.
– Det er Kompetanse Norge som har ansvar for utvikling, vedlikehold og drift av statsborgerprøven. De vil jevnlig måtte vurdere behovet for endring og fornying av denne prøven, på lik linje med andre prøver, sier Simonsen.
Direktør Gina Lund i Kompetanse Norge sier at de jobber kontinuerlig med utvikling av prøven, både når det gjelder det faglige innholdet, språknivået og det testfaglige.
– Vi lager prøven med støtte fra en ekstern oppgavekommisjon med god kjennskap til læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap, og en ekstern referansegruppe med god kjennskap til integreringsfeltet, sier Lund.
– Test holdninger og verdisyn
Francis Augusto Medeiros-Logeay har noen ideer til hvordan statsborgerprøven kunne ha blitt bedre:
– Kanskje man burde evaluere søkerens innsats? Har man tatt grad i et norsk universitet, så an- tar jeg at vedkommende er blitt kjent med det som trengs for å lykkes i landet. Jobber du i for eksempel det offentlige, er du også blitt eksponert for norsk kultur, tradisjon, rettigheter, plikter og arbeidsetikk. Har du ikke jobb eller utdannelse, men likevel gjør en innsats ved å for eksempel ta kurs, må det også telle. I tillegg er det mulig å stille spørsmål om verdisyn: «Norge er et likestilt land. I mange land i verden har kvinner færre rettigheter. Hva mener du om det?» Poenget må være å få frem søkerens holdninger, ikke bare faktakunnskap, sier han.
Medeiros-Logeay lurer også på om prøven burde vise klarere hva Norge forventer av sine nye statsborgere.
– Skal de få lov å kle seg i bunad i 17. mai, f.eks.? Hvert år ser vi artikler med det evige skillet mellom etnisk norske og de med utenlandsk bakgrunn. Det virker som om det fortsatt er forskjell mellom det å ha norsk pass og det å være norsk, fortsetter han.