Cannabisforbudet skaper ofre

I Aftenposten 15. juli beskylder hjerneforsker Svend Davanger Unge Høyre for å «bagatellisere» helserisikoen ved cannabisbruk. Det er ikke riktig. Vi forholder oss til den dokumenterte risikoen ved rusbruk.

Påstanden om at cannabis ville være et av de minst helsefarlige rusmidlene om det ble legalisert, er godt fundert i forskningen. En studie fra Canada viste at samfunnets helseutgifter ved bruk av cannabis utgjorde rundt 0,2 prosent av utgiftene for skader knyttet til alkohol, tobakk og narkotika. Tredjepartsskader som vold, omsorgssvikt og trafikkskader ved bruk av cannabis var små sammenlignet med alkohol.

Bruken har gått ned

Videre spekulerer Davanger i omfattende statistikk som viser liten sammenheng mellom lovregulering og cannabisbruk. Han benytter metaforer og anekdoter som bevis og antyder at bruken vil øke ved legalisering.

Tall fra EUs narkotikabyrå (EMCDDA) viser derimot det motsatte. I enkelte land med liberaliseringer av reglene for bruk av cannabis har bruken gått ned. I noen land med innstramninger har bruken økt. I Colorado i USA ser man antydninger til at bruken blant de yngste (12–17 år) har gått ned siden legaliseringen i 2014.

Folk vil fortsatt avstå

Forskerne mener gevinsten ved forbudslinjen er liten. De som avstår fra å bruke cannabis, er de samme som også ville avstått ved legalisering. I tillegg er det mange som blir tiltrukket av spenningen ved å bruke et illegalt rusmiddel.

Spørsmålet Davanger nekter å svare på, er hvilken ruspolitikk som gir minst skade for den enkelte og samfunnet. Det er ikke en forbudslinje hvor brukere og avhengige blir forfulgt av politiet og hvor kriminelle nettverk kan bruke dop som finansieringskilde.

En legalisering vil ikke løse alle rusproblemene i samfunnet, men det vil fjerne de verste konsekvensene av dagens ruspolitikk.