Nordmenn er uhøfligheten selv

I 2017 viste statistikk at Norge er det lykkeligste landet i verden, men her og nå stempler jeg oss som uhøfligheten selv. To år i den amerikanske staten Michigan har gjort meg oppmerksom på osen av uhøflighet som møter meg i hjemlandet mitt.

«Meg først»

Du har «meg først»-personen i butikken, som haster inn for å komme foran deg. Deretter strekker personen seg etter den ene av 100 like melkekartonger og klarer nesten å velte deg over ende.

Og guttene på gaten, som går tre i bredden uten å ense din eksistens. Du må hoppe ut i gaten, for så nesten å bli påkjørt av en syklist og skape en farlig situasjon i trafikken.

Ikke minst har du alle idrettsutøverne, som traver gjennom gatene med sitt fancy sportsutstyr, for opptatt i jakten på ny «KOM» på Strava-segmentene eller det perfekte Instagram-bildet til å løfte hodet og si hei til en forbipasserende.

I alle disse situasjonene er du et ikke-eksisterende fenomen som hindrer fremkommeligheten.

«Minnesota nice»

Så hvor kommer dette fra, tenker du sikkert?

På andre siden av det store havet ble jeg introdusert for konseptet «Minnesota nice». Noe en nordmann ville kalt overhyggelige mennesker. En som alltid spør hvordan det går og gjerne slår av en prat. De gir deg plass foran seg i køen og går selv ut i veien for å la deg passere. Med et stort smil ønsker mosjonistene deg god morgen.

Den norske befolkningen stresser gjennom hverdagen med et mål om å være raskere og bedre enn alle andre. «Meg først»-konseptet er inngrodd i hjerteroten til generasjon X.

Med dette stikket til den norske befolkningen ønsker jeg å oppfordre til å løfte hodet og se menneskene rundt deg.

Spør deg selv hvem du ønsker å være. Bli litt «Minnesota nice». Det er ikke så vanskelig, det tar bare ett sekund av dagen din og kan gjøre det til en god dag for en annen.