Norske tenner: Faerre hull, men mer kosmetikk
Til tross for dramatisk bedret tannhelse i Norge: Tannlege Peter Müller frykter ikke at han skal bli arbeidsledig.
Tannlege Peter Müller tror det vil bli flere kosmetiske behandlinger fremover. Han har opplevd at foreldre kommer inn med barn med normale tenner som lurer på om tennene er for gule.
– Jeg har hatt munnen full av hull. Jeg har fått beskjed av tannlegene mine at skoletannlegen boret i stykker tennene mine og la i for store fyllinger, sier Berit Gulbrandsen (50).
Hun er pasient ved Colosseum Tannlege på Majorstuen og snakker med Aftenposten, men vil ikke avbildes.
Tannlege Peter Müller driver fortsatt reparasjoner av gamle amalgamfyllinger og annet fyllingsarbeid, og situasjonen til Gulbrandsen er ikke unik.
Selv om fluortannkrem kom i fritt salg på 1970-tallet, var tannbehandlingen den gang gjerne å vaere raskt ute med boret og så fylle tennene med amalgam.
Før: Overbehandling
En slik overbehandling var likevel en stor forbedring sammenlignet med hva tidligere generasjoner, der man i stor grad trakk tenner. På 1970-tallet var så mye som 15 prosent av befolkningen tannløse. I 2013 var er situasjonen en ganske annen: under 1 prosent, slår tre studenter fast i en fersk masteroppgave.
Tannhelsen til nordmenn har altså endret seg dramatisk de siste tiårene.
– Jeg gjør mer og mer reguleringsarbeid på voksne og andre estetiske ting. I år hadde jeg en pasient på 72 år som kom inn for å få tannregulering, sier Müller.
Han tror pasienter er blitt mer villige til å bruke mer penger på tennene sine.
– Det kan hende at man fokuse- rer på kosmetiske ting fordi man rett og slett ikke har andre tannproblemer.
Dramatisk forbedring
Nordmenn har i det store og hele langt mindre problemer med tennene sine nå enn for før.
Tannlegestudentene Ingrid Paulsrud, Pernille Marie Bodahl Hauge og Helene Trandem Myhre har i masteroppgaven «Fra forskjeller til likhet» undersøkt den norske tannhelseutviklingen siden 1970-tallet.
I oppgaven har de i hovedsak lagt vekt på tannløshet i befolkningen. Ettersom tannhelse ikke er offentlig etter fylte 18år, finnes det lite tilgjengelig informasjon.
– Vi har hatt en dramatisk forbedring i antall tannløse. Siden 1970-tallet har vi gått fra en protese- til en reparasjonsgenerasjon, sier Paulsrud.
Det var denne generasjonen, personer som nå er i 50-årene og eldre, som ble overbehandlet.
– Mens min generasjon, fluorgenerasjonen, har så lite som to til tre plastfyllinger, sier Paulsrud.
Hun tror likevel ikke etterspørselen etter tannhelsetjenester vil gå ned selv om det blir faerre fyllinger.
– Men forbruksmønsteret kan endres. Det blir nok mindre behov for reparasjoner fremover, og
kanskje forbruket av kosmetisk tannhelse som bleking og rensing, går opp.
Noen faller utenfor
Tannhelsen er blitt både bedre og geografisk likere de siste 50 årene. Mens det eksisterte store geografiske forskjeller på 1970-tallet, er disse naermest utvisket i dag.
Men på noen områder er forskjellene fortsatt store, det handler ofte om sosial tilhørighet og klasse:
– Det er fortsatt folk som er tannløse, spesielt i gruppen som bare har grunnskoleutdanning, sier Paulsrud.
Presidenten i tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum, er enig.
– Noen grupper faller utenfor, og vi vet at de ofte har store problemer med tannhelsen.
Vridning mot mer estetiKk
Steinum tror estetiske behandlinger er blitt mer vanlige.
– Vi har allerede en vridning mot mer estetisk tannbehandling. Det er ikke mer enn 50 år siden barn gikk rundt med tannverk, men det er ikke et problem lenger. Når tannhelsen blir bedre, blir det estetiske viktigere.
Steinum er usikker på om kosmetiske behandlinger vil oppta en større del av tannlegenes arbeidshverdag.
– Vi ser at det blir et større fokus på utseende, og det gjelder også tennene. Men for oss er det viktig at tannleger er helsearbeidere, og at vi bruker mesteparten av tiden på det.
Steinum er likevel ikke bekymret for tannlegeyrkets fremtid.
– Når man beholder egne tenner, vil man antageligvis trenge mer behandling i alderdommen. Men arbeidsoppgavene vil kunne endre seg en del sammenlignet med dagens situasjon.
Heller ikke Müller er bekymret for yrkesfremtiden sin.
– Det er ennå mye amalgam. Heller ikke nye behandlinger er evigvarende. Det er nok lenge til vi blir arbeidsløse.
Han tror vektleggingen av kosmetiske behandlinger kan komme av at man har det svaert godt i Norge. – Man fokuserer kanskje på dette fordi man ikke har andre problemer. Samtidig tror ikke Müller den tradisjonelle fyllingen vil forsvinne.
– Jeg ser at unge personer har bedre tannhelse, men mange har fortsatt hull. Det kan hende at man har gått fra en fluorgenerasjon til en kremtoppgenerasjon, hvor man tar for lett på tannhelsen fordi man er vant til at tennene ikke er et problem. Da spiser man fort mye godteri og drikker brus, sier han.