«Hva blir det neste? En gul stjerne på brystet?»
«Østerriksk stat kan pålegge jøder å registrere seg for å få kjøpe kosher-mat», slo avisen Haaretz opp torsdag. Statsråd Gottfried Waldhäusl i landets største delstat forsvarer forslaget med «et dyrevelferdsperspektiv».
Det historisk dunkelt klingende utspillet skaper ikke overraskende reaksjoner. Det amerikanske jødiske samfunnet i Berlin spør på Twitter hva det neste blir. En gul stjerne på brystet?
Andre politikere har meldt motstand og sier de vil finne en slags løsning i samråd med det jødiske miljøet. Uansett hva de kommer frem til, er utspillet knapt til å forstå – i et moderne, europeisk land som fortsatt har mennesker med egne, mørke minner fra jødeforfølgelsene.
Skjelettene som endelig kom ut skapet
Eller? Oppslaget fikk meg til å tenke på en kommentar av journalisten Roy Freddy Andersen i Dagsavisen. På 70-årsdagen for NaziTysklands endelikt og Østerrikes frigjøring poengterte han at landet har en problematisk og dyster fortid som i tiår etter andre verdenskrig ble feid under teppet.
«På 1920-tallet bodde det hele 200.000 jøder bare i Wien, etter krigen var det bare noen hundre igjen. 65.000 var blitt drept i Holocaust, resten hadde klart å flykte. Mange østerrikere var delaktige i utryddelsen og deporteringen, og østerrikske offiserer var å finne i en rekke sentrale posisjoner i den tyske krigsmaskinen.»
Så sent som på 1980-tallet begynte skjeletter å rase ut av skapet.
Først da begynte en prosess som har ført til at det offisielle Østerrike i dag ikke tildekker sin egen fortid, mener Andersen. «Barn blir sendt på ekskursjon til konsentrasjonsleirer for å laere om overgrepene, og landets fascistiske fortid er både pensum og samtaletema.»
Godt, men sent. For med de neste ordene skjerpes tonen.
President Heinz Fischer advarte mot fremveksten av høyreekstreme krefter da han feiret 70-årsdagen for opprettelsen av det moderne Østerrike, skriver Andersen videre: «Nå ser landets ledelse nye faresignaler.»
Det høyrepopulistiske FPÖ, Frihetspartiet, ble dannet på 1950-tallet av tidligere nazister. Siden har det hatt flere politiske hamskifter. I september i fjor kastet de ut et partimedlem etter at det ble avslørt at han samler på nazistiske gjenstander.
Frihetspartiet er hjempartiet til nevnte Gottfried Waldhäusl – samme mann som nå vil at jøder skal registrere seg.
Historisk selvransakelse nødvendig
Forfatter Ida Jackson fant ved en tilfeldighet ut at morfaren var SS-mann og redaktør, som drev aktiv propaganda for folkemord.
I den glitrende boken Morfar, Hitler og jeg holder hun fortidens skam opp foran øynene, slik at hun kan gå fremtiden i møte med realismens betryggende briller.
Østerrike, ja, alle som er kommet smertefullt sent i gang med sin historiske selvransakelse, kan finne motivasjon i Jacksons ord:
Det finnes ingen «kur» mot ekstremisme. Men første skritt mot bekjempelse er å forstå den bedre.