– Jeg tenker fortsatt at «nå skal jeg skal ringe Thorvald»
Jens Stoltenberg rakk så vidt hjem før Thorvald døde:
Allerede nå savner NATO-sjefen de daglige samtalene med faren.
I strålende solskinn har Jens Stoltenberg satt av noen timer til å snakke med norsk presse om farens bortgang. Etter å ha vaert noen dager hjemme i Oslo, er generalsekretaeren tilbake i Brussel.
Det er gått en uke siden Thorvald Stoltenberg, den tidligere diplomaten, utenriksministeren, fredsmegleren og Røde Korspresidenten, døde. Han ble 87 år gammel.
Det var så vidt Jens Stoltenberg rakk hjem til Oslo for å si farvel. Faren var klar til det siste, og den siste samtalen varte til langt på natt.
– Vi snakket om barndom og om gode minner fra Jugoslavia og fra Mogens Thorsens gate. Og vi snakket om krig, fred og NATO-toppmøtet, sier Stoltenberg til Aftenposten.
– Det siste vi sa til hverandre, var god natt.
Vurderte å ikke delta på toppmøte
Mens det gikk mot slutten for Thorvald hjemme på Frogner, var sønnen vert for flere av verdens mektigste i Brussel. Der møttes lederne i USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og de øvrige NATO-landene til det somble et intenst og konfliktfylt toppmøte.
– Det er langt fra NATO-toppmøte til sykesengen i Mogens Thorsens gate. Men på en måte så er det ikke så langt. For er det noe Thorvald har jobbet for og trodd på hele sitt liv, er det internasjonale institusjoner som NATO, sier Jens Stoltenberg
Han snakket med sin syke far om å ikke delta på toppmøtet i forkant. Men det ville ikke den tidligere toppdiplomaten ha noe av. – Han var intenst imot det.
Ventet på sønnen
Likevel avlyste generalsekretaeren en rekke planlagte møter med statsledere som skulle komme i kjølvannet av toppmøtet. Etter et intervju med CNN og et møte i den militaere koalisjonen mot Den islamske staten, var det hjem til Oslo og Thorvald.
– Jeg opplevde naermest at han ventet på meg, jeg. At han holdt ut. Jeg er glad for at jeg kom hjem og fikk tatt farvel. Da vi snakket sammen den kvelden, så visste vi begge at han skulle dø – at det var kort tid igjen. Han var sliten, men han var glad i livet.
Da Jens kom tilbake morgenen etter, døde Thorvald i sin egen leilighet og med familien rundt seg, slik han ville det.
– Han døde hjemme i sengen sin i stuen. Der var verandadøren åpen ut til en vakker sommermorgen. Han kunne se ut over Oslofjorden og den store verden. Så han kunne ikke dø på en bedre måte når han først skulle dø.
Savner telefonsamtalene
Stoltenberg hadde alltid hatt et naert forhold til faren, som han konsekvent tiltalte ved fornavnet Thorvald og beskriver som «grenseløst støttende». Hjemme skulle man «overøses med kjaerlighet og støtte», lød oppdragelsesfilosofien.
For å kompensere for den geografiske avstanden, snakket de nesten oftere sammen på telefonen etter at Jens fikk toppjobben i NATO og flyttet til Brussel. Generalsekretaeren brukte ledige stunder til å ringe hjem.
– Når jeg setter meg inn i en bil, så tenker jeg fortsatt at «nå skal jeg skal ringe Thorvald». Og det tomrommet kjenner jeg på. Nå skal jeg ikke det. Så nå blir det en jobbtelefon til. Så det savner jeg.
– Selv om samtalene ofte var om hverdagslige ting, som mat eller vaeret, så var det viktige samtaler om uviktige ting. Telefonsamtalene holdt meg og Thorvald naer hverandre. Han hørte på stemmen min hvordan jeg hadde det. Han visste om jeg hadde hatt en god eller dårlig dag uavhengig av hva jeg sa, forteller Stoltenberg.
Intense minner
Jens Stoltenberg sier at han knapt kunne fått en bedre barndom.
Han forteller om da han holdt på å dø av en infeksjon da han var diplomatsønn i Jugoslavias hovedstad Beograd i 1963. Faren var der ved sykesengen og passet på.
– Han var så redd for at jeg skulle få skitne sprøyter og dårlig behandling. Han hadde skaffet engangssprøyter fra Norge som han passet på at jeg fikk. Han ga blod til meg, sier Stoltenberg.
– Det at han var der og passet på meg, gjorde at jeg overlevde. Og det er et veldig intenst minne jeg har av ham.
Ville ikke kopiere Thorvald
Der Thorvald var kjent for sitt frokostdiplomati, har Jens valgt en annen tilnaerming. Stoltenberg sier at han uansett ikke kunne kopiere farens stil, men at han er inspirert av utenriksnestoren.
– Jeg er blitt kritisert for å vaere konfliktsky. Da var Thorvald blant dem som sa : «Det er altfor få konfliktsky mennesker i verden. Det er for mange som søker konflikt, og det er derfor det blir så mye krig». Så jeg laerte betydningen av å finne løsninger og kompromisser av ham.
Ble likere med årene
Thorvald Stoltenberg hadde i hovedsak sitt virke i utlandet. Han hadde vaert diplomat, internasjonal sekretaer i LO, utenriksminister, fredsmegler på Balkan og i Midtøsten, og han var ambassadør til både FN og til Danmark.
AUF-lederen, sosialøkonomen, finans- og statsministeren Jens har vaert mer opptatt av hva som skjedde innenfor rikets grenser.
– De senere årene ble vi mer overlappende: Han ble mer opptatt av innenrikspolitikk og rettferdig fordeling. Og spesielt ruspolitikken. Jeg fikk oppgaver på den internasjonale arena gjennom NATO. Så vi ble likere med årene. Han gikk litt hjem, jeg gikk litt ut.
Interessen for ruspolitikk hadde mye med datteren Nini å gjøre. Hun ble rusavhengig i ung alder, og døde i 2014.
– Han ble mer og mer urolig for økende ulikheter og forskjeller, og ble en enda mer overbevist sosialdemokrat.
Telefonsamtalene holdt meg og Thorvald naer hverandre. Han hørte på stemmen min hvordan jeg hadde det.
Han døde hjemme i sengen sin i stuen. Han kunne ikke dø på en bedre måte når han først skulle dø.