Vadsø har sin egen vri
At en asylsøker er siktet for drapet på Håvard Pedersen (18) sist lørdag, har gitt liten grobunn for fremmedhat i Vadsø. I stedet slår byen ring om sin store innvandrerbefolkning.
Se for deg en person som sier ja til alt og er grei mot alle. Der har du Håvard.
Stemmen til Ole Marius Jørgensen (18) brister litt da han beskriver barndomskameraten Håvard Pedersen.
De to har kjent hverandre nesten hele livet, gått i samme klasse og spilt fotball sammen.
Forrige uke ble Pedersen brutalt knivstukket og drept på jobb på Coop Extra.
– Det er uvirkelig at han er borte, sier Jørgensen.
Han spiller fotball på kunstgresset ved idrettshallen i Vadsø. Mange av medspillerne er fra Norild 3, et lag for enslige mindreårige asylsøkere. Flere av dem visste godt hvem Håvard var, han pleide også å spille fotball på gressmatten om kveldene. De vil ikke si så mye, men synes det som har skjedd er veldig trist.
Vil holdningene til dem endres etter drapet?
Satt støkk i innvandrerne i Vadsø
Uken etter drapet har vaert preget av sorg og sinne i fylkeshovedstaden. Utenfor butikken ligger røde roser og kort. Da de første blomstene visnet, tok det ikke lang tid før de var byttet ut med ferske buketter. Kirken har utvidede åpningstider. Helsesenteret har åpnet dørene for dem som trenger legehjelp eller noen å snakke med.
Foreldrene til avdøde Håvard Pedersen gjorde det raskt klart at de ikke ønsket fokus på at 17-åringen som er siktet er utlending.
– Familien vil overlate til politiet å finne motivet, sa bistandsadvokat Edel Olsen til Aftenposten tidligere denne uken.
«Hvor mange skal bli drept, voldtatt og skadet?»
På tross av familiens oppfordring, har det i kommentarfelt i sosiale medier i og utenfor Vadsø kommet hatefulle ytringer og kritikk mot at Vadsø har åpnet dørene for flyktninger.
«Hvor mange skal bli drept, voldtatt og skadet før politikerne tar til vettet?»
«Enda et grotesk nederlag for det multikulturelle eksperimentet til sosialistene og deres tankeløse medløpere.»
«Trenger vi importere folk med et voldelig religiøst syn, og en kultur som selvsagt ikke hører hjemme i et tidligere fredelig land!»
Slike kommentarer har satt en støkk i mange av innvandrerne i byen.
Samir Qatto er daglig leder i matbutikken «En smak av verden». Butikksjefen forteller at han har venner med innvandrerbakgrunn som har vegret seg for å gå ut i dagene etter drapet.
– De er redde for at folk vil se annerledes på dem, at de har fått et stempel, sier han.
Selv synes Qatto at vadsøvaeringene har vist samhold etter knivdrapet.
– Vadsø er ikke som andre steder. Vi er veldig naere hverandre her. Alle blir triste når det skjer noe som dette, sier han.
Ba folk handle på butikken
For i sosiale medier har det også kommet samholdserklaeringer.
På Facebook-siden «Oppslagstavla i Vadsø» legger vadsøvaeringene ut beskjeder om ting som skjer i byen og som opptar lokalsamfunnet.
Ukens mest populaere innlegg er et innlegg som oppfordrer folk til å handle på Coop-butikken og nettopp matbutikken «En smak av verden», for å vise at man tar avstand fra rasistiske kommentarer.
Samir Qatto holder en hånd over hjertet og nikker takknemlig når han leser innlegget på mobilskjermen foran seg. En jevn strøm av kunder kommer innom butikken og hilser mens han snakker med Aftenposten.
– Det som har skjedd er en tragedie for hele Vadsø. Håvard var en snill person som alltid hadde et smil om munnen. Det gjør det enda mer vondt, sier han.
Et annet eksempel er Ketil Steigens Facebook-innlegg om Vadsø, som har vekket stort engasjement og er delt flere hundre ganger.
«Vadsø er en liten by, men det er en internasjonal by. (...)Dette beriker oss, men det utfordrer oss også. Det må vi ta på alvor. Og det gjør vi. Men vi skal aldri komme dit at en persons handlinger skal kaste hat over hele folkegrupper. Ikke her i Vadsø. Vadsø er en liten by, men hjertet er stort.»
Smeltedigelen Vadsø
Naermere en femtedel av de rundt 6.000 innbyggerne som bor i Vadsø har innvandrerbakgrunn. Kommunen har tatt imot flyktninger siden 1987, og har i flere år vaert den kommunen i landet som tar imot flest flyktninger i forhold til innbyggertallet.
I 2008 ble kommunen tildelt bosettingsprisen for arbeidet med å bosette og integrere flyktninger.
– Vi er vant til at det kommer folk fra mange land hit. Slik har det vaert til alle tider, også før flyktningene kom, sier fungerende ordfører Otto Strand (KrF).
Han peker mot høyden bak kommunehuset, der byens innvandringsmonument står. Statuene av tre finske arbeidere er godt synlig fra hovedgaten i sentrum. Monumentet er satt opp til minne om de finske innvandrerne og skal vaere inspirasjonskilde for fremtidig vennskap mellom landene. På Vadsøs kommuneskilt står navnet oppgitt på norsk, kvensk og samisk.
Men det har også vaert diskusjon hvor mange flyktninger kommunen skal ta imot. Fra 2013 til 2015 bosatte Vadsø kommune 90 flyktninger i året. Så vedtok kommunestyret å trappe ned, til 70 personer i 2016 og 50 i år. Nedgangen i asylsøkere til Norge har imidlertid ført til at de bare er blitt tildelt 30 personer i år.
– Vi så at 90 var mange å takle i et forholdsvis lite samfunn. Det ble vanskelig å finne nok arbeidsplasser, sier Strand. Flyktningstrømmen har gitt et viktig tilskudd til kommuneøkonomien. I 2017 mottok den 146,2 millioner kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Den største delen av potten var tilskudd til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.
I dag bor det 53 personer i kommunen som kom til Vadsø som enslige mindreårige asylsøkere under oppfølging. Bare ti av dem er