Syv år etter blomsterhavet er hatet mot Arbeiderpartiet mer intenst
– Den intense forestillingen om at Ap har en skjult agenda har dype historiske røtter, sier forsker Terje Emberland.
Hatytringene mot Ap kommer saerlig til uttrykk gjennom spredning av forskjellige konspirasjonsteorier på nettet.
– Etter 22. juli sa vi «aldri mer» og at hatet ikke skulle få slå rot. Men mye tyder på at hatet er blitt mer intenst og at det er blitt mer sjikane, mer rasisme og at det har dukket opp flere konspirasjoner etter Breivik, sier Terje Emberland.
Han er seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og har forsket på det konspirasjonsteoretiske Arbeiderparti-hatet.
– PST og politiet har grunn til å vaere bekymret. Noen får utløp for frustrasjonen og hatet de føler via nettsamtalene. Men blant dem som deltar kan det også finnes en ny Anders Behring Breivik, som tar alle oppfordringene til å gripe til vold bokstavelig, ifølge Emberland.
Fredag skrev A-magasinet om flere Utøya-overlevende som syv år etter terrorangrepet stadig mottar trusler og hets:
Eksperter Aftenposten har snakket med trekker frem fire hovedårsaker til at hatretorikk og konspirasjonsteorier rettes mot nettopp Arbeiderpartiet.
Aps deltagelse i den internasjonale kommunistiske bevegelse
Flere eksperter mener vi må tilbake til mellomkrigstiden for å finne utspringet til dagens hat mot Arbeiderpartiet.
I 1919 meldte Ap seg inn i den nystiftede tredje kommunistiske internasjonalet, også kalt Komintern. Dette var en sammenslutning av kommunistiske og sosialistiske partier i en rekke land, med det formål å danne et helhetlig kommunistisk verdensparti.
– Etter første verdenskrig hadde Arbeiderpartiet et revolusjonaert program. Det var en reell frykt på den borgerlige siden av politikken for at Arbeiderpartiet skulle styre samfunnet, sier Emberland.
Arbeiderpartiet brøt med Komintern i 1923. Fem år senere satt Arbeiderpartiet i regjering for første gang.
– Mange på borgerlig side fryktet at denne regjeringen ville begå statskupp. Men den gikk av etter kort tid og viste dermed at Arbeiderpartiet fulgte demokratiske spilleregler. Likevel nektet mange politiske motstandere å akseptere det, sier Emberland.
De konstruerte konspirasjonsforestillinger om at AP fortsatt hadde en skjult, revolusjonaer agenda, og sa én ting i offentligheten men planla noe helt annet bak lukke- de dører. Teorien var at partiet var et redskap for den internasjonale kommunismen og ønsket å ødelegge demokratiet og den norske, kristne kulturarven.
John Faerseth er forfatter av boken KonspiraNorge, som handler om norske konspirasjonsteoretiske miljøer. Han sier at enkelte i dag holder fast ved at partiet har en skjult totalitaer agenda.
– Forestillingen ble reaktivert på 90-tallet, antagelig på grunn av spredning av holdninger over internett. I dag har man nettfora hvor det snakkes om Ap som de blodrøde sosialistene, som om de er et farlig parti, sier Faerseth.
Islamofobi og frykt for fremmede makter
Forestillingen om Arbeiderpartiets dobbeltspill går fortsatt igjen blant hatytringene overfor partiet. Men hva dette påståtte dobbeltspillet innebaerer, varierer.
– I mellomkrigstiden dukket det opp konspirasjonsteorier om at partiet samarbeidet med «jødebolsjevikene» i Moskva. Denne forestillingen døde mer eller mindre ut etter andre verdenskrig, men lignende sammensvergelsesforestillinger lever videre. Nå dreier det seg om at partiet er et redskap for andre «fremmede» eller «overstatlige makter» som ønsker å ta over Europa og Norge, sier Terje Emberland.
Deler av dagens ytringer er fortsatt antisemittiske. Mye av fokuset er imidlertid flyttet over på muslimer, og forestillingen om at Ap er et redskap for muslimsk maktovertagelse.
– Det dreier seg altså om Eurabiateorien, som er spesielt synlig på høyreradikale og islamofobe nettsteder i Norge. Der rettes for eksempel et intenst hat mot Ap-po-